Ungdom og voksne

I Norge er ungdom og voksne med diagnosen selektiv mutisme en uutforsket gruppe som bør vies mer oppmerksomhet. Personer som ikke har fått riktig hjelp i barndommen, har ofte en talefobi som har hatt tid til å bli forsterket og sammensatt med problemer som generell angst, depresjon eller sosial fobi. Generelle råd er da sjelden tilstrekkelig, og det trengs ofte individuell og langsiktig behandling. 
 

Foreningen for selektiv mutisme har først og fremst barn som vår målgruppe, men vi har jevnlig kontakt med ungdom og voksne som fortsatt lever med diagnosen. Vi ønsker selvsagt å gjøre det vi kan for å rette oppmerksomheten mot deres situasjon også. Som forening jobber vi særlig for forebygging og at stadig flere tause barn skal få hjelp allerede i barnehagen og småskolen.

 

Mye av forskningen og tiltakene som beskrives i behandlingen av selektiv mutisme er rettet mot små barn. Men selektiv mutisme gjelder også ungdom og voksne. Og i motsetning til små barn, trenger disse å være aktivt involvert og ha kontroll i en tiltaks- og behandlingssituasjon.

​

- Ungdom og unge voksne er fullstendig innforstått med sitt ønske og mål; nemlig å begynne å snakke. Familie, venner, lærere og andre rundt må hjelpe å å bygge opp ungdommens selvbilde og selvtillit, sier Kathe Lundahl, ansvarlig for Byomfattende team for barn og unge med selektiv mutisme i PP-tjenesten Oslo. Videre forteller hun at det må være fokus på å øke ungdommens komfort og redusere angst på skolen. Og ikke minst: Back off med alle former for press om å snakke.​
 

Les mer: Blogginnlegg fra Marte (21 år) Hvorfor snakker du ikke?

Noen råd til voksne i møte med tause ungdom 

• Fortell at det er andre ungdom som strever med det samme og at det går an å jobbe med det. 

• «Det kommer ikke til å være slik for alltid».

• Fortell at man ikke skal presse!

• Hold ellers lite fokus på tausheten.

• Ha mye moro sammen og gjør alle de feilene du greier!

Les mer: En guide slik at samtalen med en ungdom med selektiv mutisme blir en god opplevelse - for alle 

 

• Hvor kan ungdom få hjelp? 
  Diagnosen selektiv mutisme skal alltid stilles i spesialisthelsetjenesten for barn og unges psykiske helse (BUP). Fastlegen, skolelegen eller PP-tjenesten kan hjelpe til med henvisning til BUP.
   

• Hvor lenge kan BUP gi støtte? 
  BUP behandler barn og unge som ennå ikke har fylt 18 år. Hvis behandling fortsatt er nødvendig etter fylte 18 år kan BUP i noen tilfeller formidle kontakt med voksenpsykiatrien (DPS). Enkelte steder i landet kan en løpende behandlingskontakt med BUP utvides noe utover fylte 18 år.  
   

• Hvordan behandles selektiv mutisme? 
  Per i dag finnes det ingen «gullstandard» for behandling av tause ungdom og voksne. En rød tråd i alle former for behandling og tiltak både for barn som er i risiko for å utvikle selektiv mutisme og for dem som har utviklet problemet, er bruk av defokusert kommunikasjon og trappetrinns-modellen. Blant ungdom og voksne r det en del som også tar angstdempende medisiner.  
   

• Finnes det medisin mot selektiv mutisme? 
  Når det gjelder ungdom og voksne kan angstdempende medisiner som "Fluoksetin" og "Zoloft" ha god effekt. Dette er basert på erfaringer fra flere familier vi har vært i kontakt med. Det er som oftest lege på BUP, i noen få tilfeller fastlege, som avgjør om du kan få angstdempende medisin. Medisinen er ikke en magisk «snakkepille», men kan styrke personens selvfølelse og være med på få ting til å skje. For noen resulterer fremskrittene også i tale. Ungdommen må ikke ha for høye forventninger til effekten av medisiner, og medisiner bør alltid gis i kombinasjon med fortsatt behandling – som f.eks "trappetrinns-metoden" eller annen psykoterapeutisk behandling.   
   

• Kan selektiv mutisme gå over uten behandling? 
  Ja. Diagnosen kan noen ganger gå over av seg selv, men behandling anbefales på det sterkeste fordi konsekvensene ellers kan bli store med tanke på skoleprestasjoner, selvfølelse og sosiale relasjoner. Uten behandling kan vanskene endre karakter og vedvare i voksen alder. Uten behandling blir tale ofte svært begrenset. Ungdommen kan etter hvert lære seg å svare på spørsmål, men ikke gå inn i en diskusjon eller forsvare sine synspunkter. Så selv om selektiv mutisme kan forsvinne uten behandling, er det ikke uvanlig at problemet kan utvikle seg til en større grad av sosial angst. 
   

• Hvor får voksne med selektiv mutisme hjelp? 
  Vår anbefaling er at du kontakter din fastlege som igjen kan henvise deg videre til voksenpsykiatrisk klinikk for behandling etter kognitiv adferdsterapi eller samtaleterapi. For voksne med selektiv mutisme kombinert med en nevropsykiatriske funksjonsnedsettelser kan det noen ganger gis hjelp tilbudt av logoped innen habilitering.  

Les mer: Blogginnlegg fra Anne Olsen-Ryum (50 år): De tause årene

​

Hva hjelper? Liste utarbeidet av ungdom med selektiv mutisme  

• Foreldre de viktigste personene for å bli modigere

• «Familien behandlet meg som de andre, ingen presset meg til å snakke»

• Forståelse og aksept for problemet

• Arbeide med tausheten gradvis og i små skritt, med hjelp fra trygge voksne

• Oppmuntring og ros

• Når de andre stilte ja/nei spørsmål og jeg kunne riste/nikke

• At de andre fortsetter å snakke selv om jeg ikke svarer

• At de andre gir meg tid

Les mer: Nyhetssak om Hanna (14 år): Jenta som blir stum ​

Hva hjelper ikke? Liste utarbeidet av ungdom med selektiv mutisme  

• PRESS!

• For mange spørsmål om snakkingen

• Folk som ikke forstår/tror jeg er taus med vilje

• Bli avvist og ignorert av lærerne og medelevene

• At andre tror jeg er dum

• At jeg ikke blir invitert med

​​