Trappetrinns-metoden: Målet er å redusere talefobi skritt for skritt

Trappetrinns-metoden,, også kjent som sliding-in, er en teknikk som brukes for å gradvis hjelpe et barn med selektiv mutisme for å redusere
frykten for å snakke med og foran nye mennesker. Dette foregår i små skritt i barnets tempo og i begynnelsen må den trygge «snakkebroen» involveres i det. Et barn med selektiv mutisme kan ha flere «snakkebroer», men hovedpoenget er at personen er en voksen som barnet snakker fritt med.

Trinnene kan ses på som anbefalinger og må noen ganger tilpasses barnets individuelle behov. Mer engstelige barn kan trenge å dele opp treningen i mindre steg.

Denne teknikken krever at en lærer eller annen trygg person på skolen jobber regelmessig med barnet i en periode, i korte økter et par ganger i uken. Før du starter trappetrinns-metoden er det viktig for personen å skape en relasjon med barnet og at det har forståelse for selektiv mutisme.

Avtal en tidsbegrensning for hver økt, 10-15 minutter er vanligvis nok. Forklar hvert trinn for barnet på forhånd og informer om at du bare vil fortsette så lenge barnet føler seg komfortabel. Skriv hvert mål ned på et stykke papir og la barnet bli med og kryss av når målene er nådd. Legg til et klistremerke eller annet alderstilpasset belønning når du fullfører et trinn. Registrer barnets angstnivå før og etter hver økt, for eksempel ved at barnet peker på en smiley som viser ulike følelsesuttrykk.

Hvis målet viser seg å være for vanskelig, gjør det lettere umiddelbart, eller avslutt øvelsen umiddelbart. Ros barnet for innsatsen uansett og forklar at du prøver igjen neste gang.

Begynn hver økt med en oppvarming ved å gjenta de to siste øvelsene fra forrige økt (og del ut flere belønninger). Fortsett deretter med nye utfordringer, og om nødvendig bryt ned et tidligere mislykket mål i mindre steg for å sikre at barnet føler seg vellykket. IKKE fortsett å gjenta trygge øvelser – med mindre de er sammen med nye mennesker eller på et annet sted. I gjennomsnitt kan trinnene vanligvis gjennomføres i løpet av noen uker.

«Trappetrinns-metoden» steg for steg

Det kan være tilstrekkelig å gjennomføre et steg per økt. Antall steg per økt avhenger av om barnet mestrer steget eller ikke.

Barnet og foresatte sitter alene på et lukket rom på skolen og gjør en enkel aktivitet som involverer tale, for eksempel å spille et spill.

Barnet og foresatte fortsetter å gjøre en mindre krevende taleøvelse som f.eks å snakke uten å måtte tenke (for eksempel telle til 10 sammen, ramse opp alfabetet/ukedagene/årets måneder)
vel vitende om at læreren står utenfor rommet, et stykke unna. Læreren venter i 5 minutter og kommer så tilbake.
Barnet og foresatte gjentar samme øvelse, selv om læreren venter i nærheten, for eksempel i korridoren. Forelderen eller barnet varsler læreren når de er klare ved å åpne døren. Læreren kommer tilbake til rommet, husk å rose barnet, huk av målet og sett et nytt mål.
Barnet og foresatte gjentar samme øvelse mens pedagogen er utenfor den lukkede døren og kommer inn i rommet på slutten av øvelsen etter å ha mottatt tegn fra barnet eller foresatte.
Læreren forlater rommet med døren litt på gløtt på vei ut. Barnet og snakkebroen fortsetter å snakke i forhåndsbestemte setninger. Læreren venter utenfor til de er ferdige med setningene og kommer så inn igjen rommet.
Øvelsen ovenfor gjentas, men med døren litt mer åpen til den er åpen nok til at noen kan komme inn. Det er greit å spørre barnet hvordan døren må være åpen hver gang.
Barnet og foresatte snakker i forhåndsbestemte setninger mens pedagogen står utenfor eller ved siden av den åpne døren. Læreren blir med i samtalen, står utenfor døren, ute av syne.
Barnet og foresatte fortsetter med forhåndsbestemte ordøvelser mens pedagogen blir med halvveis og begynner sakte å gå inn i rommet. Læreren stopper like innenfor døren og blir med i
samtalen og blir stående til aktiviteten er avsluttet.
Gjenta øvelsen ovenfor, men denne gangen fortsetter læreren halvveis ved bordet der barnet sitter etter å ha kommet inn i rommet. Læreren blir med samtalen til øvelsen er ferdig.
Gjenta øvelsen ovenfor, men denne gangen fortsetter læreren hele veien inn i rommet og setter seg ved bordet sammen med barnet og snakkebroen. Avslutt samtaleøvelsen sammen ved bordet.
Sitt ved bordet sammen og gjør en guidet samtaleøvelse etter tur og så gjør det i motsatt rekkefølge. For eksempel – læreren begynner å ramse ukedagene etterfulgt av foresatte. Så starter læreren etterfulgt av barnet.
Barnet, foresatte og læreren bytter på å leke eller telle. Barnet kan bestemme hvor langt alle skal bytte på å telle.
Fortsett med øvelser som øker det verbale kravet til barnet. For eksempel det fullfør setninger med et ord i spill som «Er i sjøen…», «Bor på gården.. » Hold alle øvelser så korte som mulig og øk
kravene gradvis når barnet føler seg komfortabel med øvelsene.
Når barnet føler seg trygg på å snakke med læreren, kan du gjøre øvelsene mens foresatte venter lenger unna rommet til sakte nærme seg og deretter stå like utenfor. Barnet kan hente
snakkebroen til rommet når øvelsen er ferdig.

Neste trinn – Utvid talen med nye mennesker og i andre miljøer

Når barnet er komfortabelt med å snakke med læreren sin i flere forskjellige taleøvelser, er det klart til å ta neste skritt for å flytte talen til forskjellige mennesker og miljøer. Sørge for å møtes to eller tre ganger i uken først.

Utvid samtalen med nye klassekamerater og skoleansatte

Bruk trappetrinns-metoden for å legge til flere klassekamerater eller skoleansatte etter hverandre i taleøvelsene. Bygg opp små grupper med elever sakte og varier sammensetningen av barn slik at det ikke alltid er
de samme. Sørg for at det alltid er en klassekamerat i gruppen som har hørt barnets stemme før. Lesing kan være en god øvelse til å begynne med da den fjerner forventningene om å snakke fritt.

Overgang til nye miljøer

Flytt taletreningen til ulike miljøer. Start med det tryggeste og sikreste stedet og sakte bevege seg mot mer åpne steder der det er mulighet til å bli hørt av andre. Klasserommet kan imidlertid
være et av disse miljøene først når det ikke er andre elever. Arbeide mot å flytte snakkingen til korridorer, skolegården eller spisesalen.
Når du flytter til nye miljøer, må du sørge for at de klassekameratene som er med i starten er de barnet kjenner, er trygt med og har snakket med før. Dette hjelper barnet til å redusere sin
angst før trening. Gi barnet beskjed på forhånd hvilken detalj som endres for hver nye øvelse.

Overgang til klasserommet

Før barnet kan øve seg på å øve på å snakke i klasserommet foran andre elever trenger minst halvparten av klassen allerede har hørt barnets stemme. For eksempel gjennom trappetrinns-metodeaktiviteter,
eller gjennom et opptak av barnets stemme. Barnet skal være trygg på at h*n ikke blir tvunget til å svare på et spørsmål foran klassen før det føles riktig – altså at barnet er klar eller handlingen å svare
er frivillig. Mens resten av klassen er opptatt med andre ting, begynn å jobbe med aktivitetene 1, 2 og og 3 nedenfor. Vurder plasseringen av disse aktiviteter, fordi barnet ikke vil at resten av klassen skal
se at h*n beveger munnen eller prøver å snakke.

Gjør en taleøvelse med en elev som barnet allerede kan snakke med.
Barnet snakker med læreren/veilederen ved sitt eget skrivebord.
Barnet kan lese et avsnitt for læreren ved sin egen pult, eller foran læreren. Etter hvert som barnet blir tryggere på å snakke, kan læreren forberede et spørsmål som f.eks barnet allerede vet svaret på, som h*n kan svare foran klassen. I utgangspunktet kanskje det
bare er én bokstav eller ETT ord.

flere tips til overganger

Del klassen inn i små grupper og plasser barnet i en gruppe med andre klassekamerater som h*n allerede har snakket med. La gruppen forlate klasserommet for å fullføre en oppgave (f.eks. gå til skolegården for å samle løv og nevn så mange forskjellige trær som mulig).
Sett barnet i kantina med klassekamerater h*n allerede har snakket med.
Be barnet vise en ny eller yngre elev rundt på skolen.

Kilder: ‘The Selective Mutism Resource Manual’ av Maggie Johnson og Alison Wintgens, Speechmark Publishing. Jo Clark, Kent Community
NHS Trust. Norsk oversettelse av Anne Klepsland Simonsen i Foreningen for selektiv mutisme basert på oversettelse av Ebba Zettergren,
Tala om tystnad.