Lærer i klasserommet

Startpakke: Selektiv mutisme i skolen


Tause barn og unge misforstås ofte, også av ansatte på skolen. Derfor har vi samlet informasjon, tips, strategier og andre nyttige ressurser som vil gjøre deg bedre rustet til å hjelpe barn med selektiv mutisme. Som pedagog kan du observere symptomer på selektiv mutisme i skolesammenheng, og du har derfor et unikt utgangspunkt for å hjelpe elever med selektiv mutisme. 

 - «Vi kan ikke hjelpe henne når hun nekter å snakke med oss», «Hun kan hvis hun vil», «Om vi bare presser litt hver dag, må han jo si noe til slutt».  Disse utsagnene er hentet fra pedagoger i barnehager og skoler med ansvar for barn og ungdom med selektiv mutisme. Utsagnene er ikke ondsinnede, men illustrerer godt hvor lite kunnskap det er om denne tilstanden.  Barn og unge med selektiv mutisme VIL snakke, men de klarer det ikke. De forstår ikke selv hvorfor ordene ikke kommer ut og de vet heller ikke hvordan de skal løse det når tausheten først har satt seg. Les mer: ABC om selektiv mutisme

Som ansatt i skolen er følgende viktig: 
 

  1. Tidlig oppdagelse: Det er stor variasjon i hvordan barn og unge med selektiv mutisme kommuniserer og samhandler med andre. Har du mistanke om at et barn har har selektiv mutisme, les mer om tegn og risikotegn her. Dersom du mistenker at et barn kan ha selektiv mutisme er det viktig å snakke med foreldrene om dette. Les også: 6 tips til skolestart
     

  2. Snakk med foreldrene: Det er ofte slik at foreldre ikke er bekymret, fordi barnet prater som vanlig hjemme. Et faresignal er at barnet prater hjemme, men er helt taust på skolen. Det andre er at barnet er taust lenge. Et sjenert barn er taust i starten, men begynner så smått å prate når det føler seg trygt. Dersom barnet er fornøyd og trygt på skolen, men ikke klarer å si ord – da kan det være selektiv mutisme. Les mer: Slik tar du opp selektiv mutisme med foreldreLes også: Snakke om selektiv mutisme med klassen.
     

  3. Ikke vent og se! Tidlig innsats er helt avgjørende for å kunne komme tidlig til med hjelpetiltak. Les mer: Forslag til hjelpetiltak fra skoleLes også: Pedagogisk tilrettelegging i klasserommet

Hvordan skal jeg som ansatt i skole møte et barn med selektiv mutisme?

  • Noen enkle råd er å tenke på at du som voksen har et ansvar for at barnet skal synes kontakten med deg er morsom, positiv og noe å se frem til. Det gjør man enkleste med ikke å stille verbale krav til barnet. Unngå å forhøre barnet, noe vi voksne gjerne gjør. Vi stiller så mange spørsmål til barn, noe vi aldri ville gjort til en voksen. Les mer: Tips til hvordan omgås tause barn
     

- "Humor virker alltid avslappende. Vi har erfart at mange av de aller yngste barna faktisk kan glemme seg og «bryte lydmuren» spontant nettopp i situasjoner hvor man tuller og tøyser i en lek eller aktivitet."

  • Det viktigste i møtet med tause barn er å gjøre dem litt tryggere i fellesrom på skoler. Ved å bruke defokusert kommunikasjon kan du redusere barnets angst i den sosiale situasjonen. Når barnet føler at det ikke finnes noen krav, da kan det være at barnet får til å snakke. Les også: Snakke om selektiv mutisme med klassen. 

Les og del erfaringer med andre som jobber i skole og barnehage i vår Facebook-gruppe: Selektiv mutisme i barnehage og skole: Her får ansatte tips & råd. 

Ta også gjerne med deg følgende råd på veien:

  • Ikke føl at det er din oppgave å få barnet til å snakke. Og ikke ta tausheten personlig. Barnet vil, men tør ikke å snakke.

  • La barnet få vite at du ikke kommer til å tvinge det til å snakke. Jobb gradvis og tålmodig. Skap trygghet og tillit.

  • Når barnet begynner å snakke er det viktig at man ikke gjør noe stort nummer ut av det. Unngå å se direkte og lenge på barnet i begeistring når det snakker til deg.

  • Dersom du «glemmer deg» og sier noe som gjør at barnet føler seg presset, er det viktig at du tar ansvaret selv for å unngå nederlagsfølelse hos barnet. Du kan for eksempel si: «Nå gikk vi litt for fort fram. Det var dumt av meg, vi prøver dette en annen gang».