Snakkeøvelser for familien

Helt plutselig svarer datteren min dama i kiosken, eller servitøren som spør hva hun heter. Det er merkelig med disse små overraskelsene som man ikke kan forutse, men som begynner å komme.

Mamma til Anna

Vi oppfordrer familier til å gjøre snakkeøvelser til en del av hverdagen parallelt med barnets behandling og øvelser i barnehagen eller på skolen. Hjemmetrening kan føles vanskelig og uvant i begynnelsen, men sammen med en god dose tid, tålmodighet og repetisjon gir snakkeøvelser resultater. Snakkeøvelsene kommer til å gi mer prat.

Gi det tid

Ikke gjør alt på en gang, men bryt ned treningen i små steg. Bestem deg for å øve på en utfordring av gangen og unngå da å øve på noe annet. Risikoen med flere mål av gangen er at det kan bli for vanskelig for barnet og slitsomt for resten av familien å holde ut. Ikke mist troen på utvikling dersom barnet tar et skritt tilbake. For å lykkes med snakkeøvelser trengs det tid.

Spør PPT eller andre hjelpeinstanser om øvelser du og ditt barn kan gjøre hjemme. Ikke gjør oppgavene til noe stort, tenk mer på det som «lek» enn en «oppgave». Det er også nødvendig å ha pause fra hjemmetrening noen ganger, men ikke la pausen vare for lenge.

Å sette mål

Sett opp mål for hver utfordring og forsøk å holde deg til en utfordring av gangen. Lag en liste på målene og del hvert mål opp i mindre delmål. De store målene kan for eksempel være

• Å prate med venner på skolen
• Å prate med slektninger hjemme
• Å prate med læreren i klasserommet
• Å bestille på restaurant

Delmålene for det store målet «Å prate med venner på skolen» kan da være:

1. Hviske til en venn
2. Prate med en venn hjemme
3. Hviske til vennen i skolegården etc.

Belønning

Å belønne barnet behøver ikke å bety at barnet alltid får en ny ting elle penger. Det kan like gjerne bety en hyggelig aktivitet, at barnet får være oppe 10 minutter ekstra eller at barnet får et nytt klistremerke til samlingen sin i «modigboka». Snakk gjennom ulike alternativer belønninger sammen med barnet – å være del av å bestemme belønningen kan motiverer til ekstra innsats.

Arrangere leketreff

Formålet med å arrangere leketreff er at barnet skal nærme seg å snakke med en venn fra barnehagen eller skolen. Det øker sjansene for at de snakker sammen også i barnehage- eller skolemiljø.

Det er ikke sikkert at barnet ditt snakker på leketreffet den første, andre eller tredje gangen, men ikke gi opp. Ha tålmodighet og gjenta leken regelmessig med noen ukers mellomrom. Et leketreff behøver ikke være lengre enn 20 – 40 minutter. Leketreff kan også arrangeres digitalt.

Tips til spill på leketreff:

«Memory», «Fire på rad», «Yatzy» og «Villkatten». Når barnet føler seg tryggere og tør å spille spil som krever mer snakking kan du som er foreldre og «lekelede»r lære barna for eksempel «Alias», «Gjett hvem», «To sannheter og en løgn»: Hver person deler to sanne påstander om seg selv og en løgn. Resten av gruppen må gjette hvilken påstand som er løgn eller «Ville du heller»: Still deltakerne spørsmål som begynner med «Ville du heller…». For eksempel: «Ville du heller reise til verdensrommet eller til bunnen av havet?»

Slik gjennomfører du et leketreff

• Inviter hjem en venn fra barnehagen eller skolen som barnet ditt føler seg trygg på.
• La barnet ditt være med og planlegge leketreffet på forhånd ved å bestemme leker eller spil. En selskapslek pleier å fungere bra både som isbryter og øvelse. Det bør være et spill som er tilpasset til barnets kommunikasjonsnivå og er passe utfordrende. Bli enige om hvilke spille dere skal spille og øv i forveien hjemme før dere spiller på leketreffet.
• Du som «lekeleder» holder praten i gang gjennom å kommentere barnas spill eller lek: «Å du valgte den grønne, bra valg» eller «Jaha, jeg lurer på om du ikke sitter på et kjempegodt kort». Ikke tving dialogen, unngå spørsmål og gi rom for spontan prat (selv om det ikke blir noe av det).

Snakkeøvelser med eldre barn og ungdom

Hjemmetrening med eldre barn og ungdom krever ofte en annen forberedelse enn for yngre barn. Øvelsene må ikke føles barnslige eller unaturlige. Det er også viktig at det eldre barnet forberedes og motiveres utfra egen interesse.

Snakkeøvelser for yngre barn bygger i stor del på lek og oppmuntring, men barn som nærmer seg tenårene er mer bevisste og vil heller bli behandlet som unge voksne. De er trolig heller ikke særlig interesserte i å få klistermerke i premie, eller spille selskapsleker med en fremmed. Derfor gjelder det å finne andre veier og metoder som motiverer på individnivå.

Et eldre barn med selektiv mutisme kan dessuten har rukket å bli bekvem i rollen som den tause, ettersom det er alt hen kjenner til og kan identifisere seg med. Barnet nøyer seg kanskje med å kunne svare på enkle spørsmål og blir fort sliten etter ulike typer snakkeøvelser. Dersom det er tilfelle må du lytte til hens tanker og følelser og kanskje ta en pause, men ikke gi opp. Opptre håpefull og si at en annen hverdag og skolegang er fullt mulig. Forklar også at snakking kommer til å være viktig når barnet skal studerer videre til sitt drømmeyrke eller ta kjørekort. Vi behøver alle å kunne mer enn enstavelsesord når vi skal flytte hjemmefra, ut og reise eller gå på vårt første stevnemøte.

Noe å tenke på:

• Forbered det eldre barnet og involver hen i de ulike stegene.
• Tenk på holdningen din. Unngå å snakke med barnslig stemme.
• Ikke hold noe tilbake, prat åpent og vær ærlig.
• La det eldre barnet komme med egne ideer.
• Motiver til prat utfra det eldre barnets personlige interesser.
• Få det andre barnet til å forstå at treningen krever tid, tålmodighet og gjentakelse.
• Bruk humor som redskap.
• Ta små steg av gangen. Hvert skritt gjør en forskjell.
• Ikke gi opp! Ditt barn kan få et enklere liv.

Konflikter

Eldre barn begynner å bli selvstendige og kan være uinteresserte i å lytte. Da kan det som foreldre noen gange være vanskelig å nå frem. Dersom det oppstår konflikter mellom dere finnes det kanskje noen andre personer i familien eller slekten som kan ta din rolle? Eller kanskje kan du og barnet ditt sammen komme frem til snakkeøvelser som hen klarer helt på egen hånd?

Positiv skjermtid

Å lære seg å kommunisere via e-post eller en chatfunksjon er også viktige steg fremover. Det finnes barn med selektiv mutisme som utvikler snakking gjennom å ringe regelmessige videosamtaler til en slektning, publisere egenprodusert videoklipp på YouTube eller spille dataspill.

 Minecraft, Roblox, Mario Cart, Fifa og Fortnite er eksempel på dataspill og onlinespillplattformer som kan oppmuntre de litt eldre barna. En mor fortalte at sønnen synes det var lettere å snakke når klassekameratene befant seg på en annen plass rent fysisk. Gjennom online gaming med headsett kunne han begynne å svare ja og nei på deres spørsmål og kommunikasjonen utviklet seg siden skritt for skritt gjennom et helt år. Parallellt med onlinespillingen deltok gutten i behandling og ble medisinert. I dag prater han med nesten alle barna i klassen, både online og i det virkelige liv.

Skriv om utviklingen

Før dagbok eller ukebok der du som er voksen skriver om barnets trening og snakkeøvelser. Les i den sammen med jevne mellomrom og snakk om fremgangen.

«Se, for et år siden kunne du ikke prate på skolen, men i dag svarer du ja og nei når lærere spør. Og se, i fjor hadde du aldri sagt et ord til mormor, men etter at dere begynte å spille spill sammen har det blitt mye enklere.

Eksempel på snakkeøvelse 1

Snakk foran en person som ikke er familiemedlem. Øvelsen er basert på metoden Trappetrinns-metoden.

1. Du og ditt barn leker eller spiller spill i et trygt rom. Dere snakker. Døren er åpen.
2. En person, som ikke tilhører familien, går forbi utenfor den åpne døren noen ganger.
3. Personen stiller seg utenfor døråpningen og venter til barnet snakker med deg.
4. Personen går inn i rommet og stiller seg akkurat innenfor døråpningen. Ikke søk blikkontakt med deg eller barnet. La personen vente til barnet begynner å snakke med deg.
5. Personen flytter seg nærmere deg og barnet. Vent til barnet begynner å snakke med deg.
6. Og når snakkingen oppstår kan du som foreldre forsøke å forlate rommet.

Eksempel på snakkeøvelse 2

Snakk med en person som ikke er familiemedlem. Øvelsen er basert på metoden Trappetrinns-metoden.

1. Du (noen som barnet vanligvis ikke snakker med) sitter sammen med barnet ved et bord. Dere tegner.
2. Du beskriver hva barnet gjør og gir oppmuntringer. For eksempel: «Jeg ser at du tegner en blomst. Bra valg av deg å velge en blomst».
3. Dere tegner videre. Ikke være redd for tausheten, men fortsett å beskrive hva barnet tegner med jevne mellomrom. «Jeg ser at du begynner å tegne noe ved siden av blomsten. Åh enda en blomst! Viktig: La barnet lede aktiviteten. Vær oppmuntrende.
4. Etter en stund kan du stille et spørsmål til barnet. Unngå ja/nei spørsmål, still i stedet valgbare spørsmål, for eksempel: «Tegner du en rose eller en tulipan?». Viktig: Press aldri barnet til å svare. Gi alltid barnet 5 – 10 sekunder å svare.
5. Kommer det ingen svar kan du gjenta eller omformulere spørsmålet.
6. Kommer det fortsatt ingen svar kan du si «Det er ok, du kan svare senere». Gå tilbake til begynnelsen av øvelsen og fokuser i stedet på å kommentere og oppmuntre hva barnet gjør.
7. Forsøk å stille et spørsmål igjen. Viktig: Dersom du ikke får svar, så si: «Jeg forstå at det er vanskelig for deg å prate med meg akkurat nå, men det kommer til å bli lettere. Vi tester igjen neste gang.».

Dersom barnet svarer: Gi forsiktig ros. For eksempel «Takk for at du svarte på spørsmålet» eller «Takk for at du fortalte det».

Eksempel på snakkeøvelse 3

Snakkeøvelse for å bestille på restaurant. Øvelsen er basert på metoden Trappetrinns-metoden.

1. Forbered personalet på at dere skal gjøre en snakkeøvelse.
2. Prat med barnet ditt på en avslappet måte for å få i gang snakking, for eksempel. «Åh, det var en veldig god film vi så, hva likte du best med filmen?».
3. Gå gjennom hva barnet vil bestille av mat og bestem et mål for hva hen skal klare. Dersom barnet for eksempel vil ha hamburger med pommes frites kan dere i første omgang bli enige om at barnet sier «hamburger» og så sier du resten av bestillingen.
4. Barnet bestiller maten med et ord.

Fremtidige steg kan være:

• Barnet bestiller maten og tilbehøret med flere ord, for eksempel «hamburger og pommes frites».
• Barnet bestiller hva hen vil ha med en fullstendig setning, for eksempel «Jeg vil ha hamburger og pommes frites».
• Barnet svarer på eventuelle oppfølgingsspørsmål om hen vil ha noe mer tilbehør, som for eksempel ketchup eller sennep.
• Barnet bestiller maten med en fullstendig setning og legger til høflighetsord som «Takk» eller «Det ser godt ut».

Kilde: Tala om Tystnad: Selektiv mutism – En handbok för familjer och anhöriga –