Image by Aaron Burden

Slik tar du opp selektiv mutisme med foreldre

I denne artikkelen har vi laget et forslag til fremgangsmåte for hvordan lærere kan ta opp selektiv mutisme med foreldre til elever som har symptomer på selektiv mutisme. Det er ikke uvanlig at lærere er de første til å oppdage tegn på selektiv mutisme (SM). Det er ofte slik at foreldre ikke er bekymret, fordi barnet prater som vanlig hjemme. Et faresignal er at barnet prater hjemme, men er helt tause i barnehagen eller skolen. Det andre er at barnet er taust lenge. Et sjenert barn er taust i starten, men begynner så smått å prate når det føler seg trygt.

Spør foreldre/foresatte om hvordan barnet kommuniserer hjemme

Når en elev er taus på skolen, er det viktig å innhente informasjon fra foreldre/foresatte om hvordan eleven kommuniserer hjemme. Er eleven aktiv i vanlige samtaler (sammenlignet med jevnaldrende) når han eller hun føler seg trygg (f.eks. hjemme)? Hvis eleven vanligvis snakker normalt hjemme, men du registrerer ikke-verbal atferd i timene, er det mulig at eleven viser symptomer på selektiv mutisme.

Noter ned observasjonene og gi konkrete eksempler på hvordan og når barnet sliter

Hvis du har mistanke om selektiv mutisme hos en elev, må du snakke med en kollega og gjerne skoleleder og PPT-rådgiver om hva du har observert. Deretter kan barnets foreldre få vite om disse observasjonene. Noter ned observasjonene, slik at det blir enklere å gi konkrete eksempler på hvordan og når barnet sliter. Som lærer er det ikke din oppgave å stille diagnose, men detaljerte observasjoner gjør at foreldrene kan danne seg et tydeligere bilde av situasjonen. Det kan være eksempler som viser om barnet snakker til læreren, om barnet kommuniserer verbalt med medelever, og/eller om barnet er i stand til å uttrykke hva han eller hun ønsker eller trenger.

Mange foreldre kan bli forbauset over å høre dette, siden barnet ikke er sånn hjemme. Noen foreldre vet ikke hva de skal bruke denne informasjonen til, og hva de skal gjøre. Du kan henvise dem til PPT og/eller fastlegen.

Les også: Diagnostisering av selektiv mutisme

 

Lag en plan for hjelpetiltak i skolehverdagen 

Enkelte foreldre ønsker å gi det litt tid for å se om barnet legger det bak seg, men vanligvis må det hjelpetiltak til for at barnet med selektiv mutisme skal begynne å snakke. Uavhengig av hvilke tegn du ser, er vår anbefaling at man ikke skal vente og se. 

Les også: Tips til lærere i møte med tause barn 

Hvis foreldrene ikke er mottakelige for det du forteller dem, og eleven ikke viser tegn til bedring etter at det er satt i verk hjelpetiltak, bør du kontakte PPT og en skoleleder for å få hjelp til å formidle alvoret i saken. Du kan også be foreldrene om å komme til undervisningen for å observere barnets atferd i skolesammenheng.

Det er ikke alltid enkelt å ta opp alvorlige forhold med foreldre, men husk at det er helt avgjørende for at barnet skal lykkes på skolen, at du gjør dette. Tidlig innsats og iverksettelse av hjelpetiltak er viktig, og du må samarbeide med foreldrene og PPT, slik at skoleåret blir vellykket både faglig og sosialt for eleven.

 

Les også: Pedagogisk tilrettelegging i barnehage og i klasserommet

Hvor kan familien få hjelp?

Forskning viser at går man inn og begynner å jobbe med barn allerede i førskolealderen er sjansene store for å lykkes med behandlingen. Diagnosen selektiv mutisme skal alltid stilles i spesialisthelsetjenesten for barn og unges psykiske helse (BUP). Fastlegen, skolelegen eller PP-tjenesten (PPT) kan hjelpe til med henvisning til BUP.  Tips gjerne også foreldrene om Foreningen for selektiv mutisme. Her kan familien møte andre som også er berørte av selektiv mutisme. 

Flere lesetips:  

Last ned brosjyren: Selektiv mutisme i skolen. Tips til hvordan oppdage selektiv mutisme og konkrete råd til hvordan lærere og ansatte i skolen.