Slik kan du forklare selektiv mutisme

Å lære andre om selektiv mutisme og hvordan man kan hjelpe er viktig i veien for å snakke med flere! Det gjør det også lettere for barnet hvis vennene vet at han eller hun kan snakke. I denne artikkelen deler vi tips til hvordan du som foreldre kan forklare hva selektiv mutisme er.  

Derfor bør du snakke om selektiv mutisme med andre

Barn og unge har ofte mange ting de lurer på når de merker at en person ikke snakker. De stiller spørsmål som «Kan du snakke?» eller «Du snakker ikke til meg. Er det fordi du ikke liker meg?» Enkelte familier kvier seg for å ta opp temaet selektiv mutisme av ulike grunner, men Foreningen for selektiv mutismes oppfordring er full åpenhet om tilstanden. Det er veldig tydelig for andre at barnet «ikke snakker», og ved å snakke om situasjonen og gi en forklaring på hva selektiv mutisme er, kan være en god hjelp i hverdagen – både for barnet, familien og de som er rundt barnet.​

Dette kan du svare når andre spør om hvorfor barnet ikke snakker

Hvis det er spørsmål fra venner om hvorfor barnet ditt ikke snakker, kan du svare at han eller hun kan snakke, men ikke alltid og overalt

Siden mange barn aldri har truffet noen som «ikke snakker i barnehagen eller på skolen», forstår de kanskje ikke at det er engstelse og fobi som gjør at barnet ikke snakker. Derfor kan det å snakke om andre typer fobier som også kan forekomme blant barn gjøre det enklere å forstå selektiv mutisme. Mange kan huske hvordan det var første gang de skulle holde en presentasjon for klassen, da de skulle ha en stor prøve, eller hvordan det var å finne nye venner på starten av skoleåret. De husker kanskje at de ba foreldrene sine om å få bli hjemme, eller at de hadde vondt i magen fordi de var så nervøse. Barnet med selektiv mutisme har de samme sommerfuglene i magen, har den samme høye pulsen og de samme nervøse tankene når andre stiller ham eller henne spørsmål. Ved å trekke en parallell mellom selektiv mutisme og andre typer bekymringer og fobier blir det enklere for de andre barna å sette seg inn i hvordan barnet med selektiv mutisme har det. 

Noen barn med selektiv mutisme synes dessuten det er greit å vise barnehagen og klassen en video tatt opp hjemme, der de snakker helt åpent og fritt. På den måten kan de andre barna bli kjent med eleven på et mye mer personlig vis, og det kan være en fin anledning for barnet med selektiv mutisme til å øve på å være modig. Hvis barnet ikke er helt moden for å bruke video, er et annet godt alternativ å vise bilder der barnet er hjemme og slapper av, leker med søsken, pusler med favoritthobbyen sin eller er på ferie med familien. 

 Som dere vet, er det noen som har flyskrekk, og andre er livredde for edderkopper. Vel, det er litt på samme måte for meg når jeg må snakke. Jeg har en slags fobi mot å snakke. Det føles som om jeg har en lyskaster rettet mot meg. Derfor prøver jeg å unngå situasjoner hvor jeg må snakke

Utdrag fra boken: Hva kan jeg fortelle deg om selektiv mutisme? av Maggie Johnson og Alison Wintgens.

Ressurser som kan være hjelpsomme når du skal forklare selektiv mutisme: 

Forslag til aktiviteter når for skal snakke med barna i barnehagen, skolen eller med foreldre: ​

  • Spill inn en film hjemmefra der barnet snakker og viser frem huset sitt, leker, familiemedlemmer osv. 
  • La barnet lede spill eller leker med ikke-verbal kommunikasjon for å øke medelevenes forståelse (f.eks. mimelek, adjektivfortellinger). Dette kan gjøres i små grupper eller med hele klassen, alt etter hva eleven er komfortabel med. 
  • La barna i fellesskap diskutere frykt og hvordan frykt kan overvinnes.
    • Historien om larven som blir sommerfugl er en fin måte å vise endring på. En ressurs i klasserommet kan være å fargelegge tegneark med sommerfugl og larven.
    • På de to siste sidene i boken boken om Mio som har selektiv mutisme kan du også finne forslag til øvelse i samlingsstund:
      • Øvelse 1: Prøv å klemme dere på halsen med den ene hånden og snakk samtidig!  – Det er litt ekkelt og det kan kjennes ut som om man blir litt kvalm. Sånn kan Mio føle det når han skal snakke og kroppen ikke vil.
      • Øvelse 2: Alle kan gå litt rundt i rommet. Da jeg tar deg på skulderen og spør; «Hva heter du?»  Så skal du ikke svare, men du skal «fryse til is»! Og alle skal stå helt i ro som en statue til alle er tatt. Sånn kan det noen ganger føles for Mio når noen spør han om noe. At han stiver til og ikke klarer å svare.

Målet med å forklare selektiv mutisme for andre barn og ungdom

Det viktigste er at de andre barna og deres foreldre skjønner at barnet med selektiv mutisme er akkurat som dem på mange områder. Gruppesamtalen kan dreie seg om hobbyer, kjæledyr, favorittfotballag, TV-serier og så videre for å vise at selv om barnet ikke snakker i barnehagen eller på skolen, er han eller hun som alle andre!

Similar Posts