Selektiv mutisme i barnehagen

Tause barn misforstås ofte, også av ansatte i barnehagen. I denne artikkelen får du tips til hvordan oppdage selektiv mutisme, og vi har også konkrete råd til hvordan du kan hjelpe. 

Et faresignal er at barnet prater hjemme, men er helt tause i barnehagen. Det andre er at barnet er taust lenge. Et sjenert barn er taust i starten, men begynner så smått å prate når det føler seg trygt. Dersom barnet er fornøyd og trygt i barnehagen, men ikke klarer å si ord – da kan det være selektiv mutisme.

Ikke vent og se! Snakk med foreldrene

Det er stor variasjon i hvordan barn med selektiv mutisme kommuniserer og samhandler med andre. Dersom du mistenker at et barn kan ha selektiv mutisme er det viktig å snakke med foreldrene om dette. Har du mistanke om at et barn har har selektiv mutisme, les om tegn og risikotegn her. Tidlig innsats er helt avgjørende for å kunne komme tidlig til med hjelpetiltak.

7 hjelpetiltak for barn med selektiv mutisme i barnehage

For å støtte barn med selektiv mutisme i barnehagen, foreslås syv nøkkeltiltak i barnehagen.

1. Henvisning til faginstanser for diagnostisering og støtte

Etter en samtale med foreldre bør barnehagen henvise til PPT på grunn av mistanke om selektiv mutisme. Etter observasjon fra PPT og samarbeidsmøter med foresatte, kan det være aktuelt med videre henvisning til BUP for diagnostisering og videre behandling. Erfaringsvis tar det tid å få diagnosen selektiv mutisme. Derfor er det svært vanlig at barn får spesialisert støtte og veiledning i barnehagen etter sakkyndig vurdering av PPT – også før det eventuelt finnes en diagnose fra BUP.

2. Bli kjent med barnet for å forstå dets unike behov

For å støtte barn med selektiv mutisme på best mulig måte, er det viktig å forstå barnets unike måter å kommunisere på. Mange barn klarer å kommunisere gjennom kroppsspråk, som blikk og smil, for å vise følelsesmessige tilstander. Observasjon av spesifikke tegn, som hvordan barnet oppførte seg når det føler engstelse, er til stor hjelp for å kunne gi den nødvendige støtten gjennom utfordrende situasjoner.

Tips: Du kan laste ned boken «Mio har selektiv mutisme» helt gratis her. Dette er en bok for barn i barnehager som kan gi økt forståelse av selektiv mutisme. Vi har også erfaring med at boka kan bidra med sin biblioterapi for barn som selv er rammet. Det å lese, se og høre om andre som har det som en selv vil ikke bare normalisere, det vil også gi økt forståelse og motivasjon til endring, som kognitiv terapi bygger på.

3. Bruk defokusert kommunikasjon for å redusere presset på barnet

Defokusert kommunikasjon innebærer å kommunisere med barnet uten å forvente verbale svar. Det å ta bort all press om å måtte snakke er vanligvis veldig effektivt i arbeidet med tause barn. Unngå direkte øyekontakt og ikke presse på for svar, dette er særlig viktige hensyn under måltider og andre daglige situasjoner i barnehagen. Etter hvert som barnet blir tryggere, kan det blir mulig for barnet å kommunisere verbalt på sine egne premisser. For å lykkes med tale er det viktigste å skape et trygt og aksepterende miljø for barn med selektiv mutisme.

Tips: Foreningen for selektiv mutisme har laget snakkekort som hjelpemiddel for å trygge barn i barnehagehverdagen. Last ned snakkekort gratis her.

4. La barnet bli del av gruppeaktiviteter på en ikke-krevende måte, også forklart som «gå-raskt-videre-metoden».

Det er viktig å gjøre tilpasninger av daglige rutiner for å barn med selektiv mutisme. Du kan for eksempel skape et inkluderende miljø også for tause barn under navneopprop og andre gruppeaktiviteter i barnehagen. Ved å «gå raskt videre» uten å forvente verbal respons, kan påvirke barnet til gradvis å bli mer komfortabel med å delta og til slutt begynne å svare. Denne tilnærmingen understreker betydningen av tålmodighet og tilrettelegging for å støtte barnets sosiale integrasjon.

5. Nonverbal konflikthåndtering

Tause barn havner også i konflikter gjennom barnehagedagen. For tause barn bør konflikthåndtering tilpasses til barnets kommunikasjonsutfordringer, det vil si å støtte barnet gjennom nonverbale løsninger som klemmer eller blåsing i stedet for verbale unnskyldninger. Denne tilnærmingen kan hjelpe barnet til å bli mer selvstendig i sosiale interaksjoner, og til tross for utfordringer med å uttrykke unnskyld verbalt, kan barnet bli godt likt og få venner. Den viktigste barnehagen kan bidra med er tålmodighet og forståelse i å støtte barn med selektiv mutisme.

Tips: Stjernedryss er en språkøvelse som gir strukturert rammeverk for språkutvikling. Ved å kombinere moro og språktrening stimuleres barnets nysgjerrighet og entusiasme. Denne tilnærmingen kan tilpasses individuelle behov og gir en morsom måte å styrke språkferdighetene til barn.

6. Forberede ‘Plan B’ for situasjoner som kan oppleves som utfordrende

For å inkludere tause barn på lik linje med andre barna, bør barnehagen legget en fleksibel plan med alternativer for deltakelse i barnehagens aktiviteter, noe som gir tause barn valgfrihet og kontroll over egen deltakelse. Tilretteleggingen, forutsigbarhet og støtte er det tause barn trenger.

7. Gradvis eksponering for nye miljøer og situasjoner for å bygge trygghet

Over tid tilpasser barna seg til rutinene i barnehagen, og innsatsen bør rettes mot å bygge trygghet i nye miljøer, som offentlige lekeplasser og skolebesøk, for å forberede tause barn på neste steg etter barnehagen – nemlig skolestart. All erfaring viser at gradvis tilnærming og støtte gir positiv utvikling for engstelige barn.

Summen av disse syv tiltakene bidrar til å skape et trygt og inkluderende miljø der barnet kan føle seg sett og forstått, samtidig som det gradvis oppmuntres til kommunikasjon.