Side view of hipster man in hoodie showing orange leaf to camera while standing in autumn forest

Selektiv mutisme hos voksne: En usynlig kamp

Selektiv mutisme er en tilstand som ofte forbindes med barn, men det mange ikke vet er at utfordringene kan vedvare inn i voksenlivet for enkelte. For omtrent en tredjedel av de som opplever selektiv mutisme i barndommen, fortsetter vanskelighetene å påvirke dem som voksne. Dette gjelder spesielt de som ikke fikk riktig behandling eller støtte i sine yngre år. Hos voksne kan angsten endre karakter, fra å være en spesifikk taleangst til å utvikle seg til en mer omfattende sosial fobi.

Å leve med misforståelser

Voksne med selektiv mutisme møter ofte misforståelser i sitt daglige liv. De kan bli oppfattet som usympatiske eller nonchalante av de rundt dem, noe som skyldes en mangel på forståelse for deres indre kamp. Å endelig få en forklaring på hvorfor man alltid har følt seg annerledes kan bringe både lettelse og en ny bølge av sorg og frustrasjon. Spørsmål som «Hvorfor fikk jeg ikke hjelp tidligere?» eller «Hvorfor forsto ingen?» er vanlige og viktige å adressere gjennom samtalestøtte hos en psykolog eller psykoterapeut.

Finne støtte og forståelse

Det kan være skremmende å dele sine erfaringer, men å finne et fellesskap av andre voksne som har levd gjennom lignende situasjoner kan være utrolig helbredende. Foreninger som fokuserer på selektiv mutisme kan tilby verdifull støtte og ressurser.

Møte omverdenen

For voksne med selektiv mutisme er det viktig å ikke bære på skam eller skyldfølelse for tilstanden sin. En måte å lette på denne byrden er å informere kolleger og bekjente om utfordringene de står overfor. Kommunikasjon kan skje skriftlig eller gjennom innspilte meldinger, hvor man forklarer sin situasjon og gir råd om hvordan man best kan bli møtt og inkludert.

Aksept for selektiv mutisme i arbeidslivet og samfunnet

Å anerkjenne og støtte voksne med selektiv mutisme er essensielt for å bygge et mer inkluderende samfunn. Ved å øke bevisstheten og forståelsen rundt denne tilstanden, kan vi sammen skape et miljø hvor alle føler seg hørt, uansett hvor mye eller lite de sier. Les våre tanker og strategier som kan hjelpe i arbeidslivet.

Anne Olsen-Ryum forsøkte å være som alle andre på skolen. Det klarte hun ikke. Så sluttet hun å snakke. Nå håper hun at dagens unge slipper å vente like lenge på en diagnose.

Similar Posts