Rettigheter og støtteordninger
Barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier kan ha rett på ulike typer tjenester og stønader fra kommune og NAV. Selektiv mutisme regnes som en nedsatt funksjonsevne. Her er en oversikt over de som regnes som mest aktuelle for barn med selektiv mutisme. For informasjon om flere tjenester og stønader vises det til NAV og aktuell kommune.
Fra NAV trygd (lov om folketrygd):
- Hjelpestønad
Barnet kan få hjelpestønad dersom det «på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har behov for særskilt tilsyn og pleie». Med varig menes minimum to år. Hjelpestønad for barn og unge under 18 år gis etter sats 1 til 4. Det er en forutsetning at barnet har større behov for tilsyn og pleie enn det som er vanlig for de fleste andre barn på samme alder. Hjelpebehovet omfatter også stimulering, opplæring og trening. For å kunne være kvalifisert til å få hjelpestønad må det legges frem et tidsegnskap som viser hvor mye mer tid dere trenger i forhold til det som er vanlig. Utgiftene til pleie og tilsyn må minst tilsvare sats 1, som er beregnet til å bekoste 2 – 2 1/2 timer privat hjelp pr. uke. Kravskjema finnes på NAV sine nettsider Folketrygdloven § 6–4 og 6–5.
- Grunnstønad
Barnet kan ha rett til grunnstønad dersom det påløper nødvendige ekstrautgifter grunnet varig (minimum to år) «sykdom, skade eller lyte». Grunnstønad gis ikke til engangsutgifter. Ekstrautgifter som kan utløse rett til grunnstønad er bl.a. økte utgifter til transport, fordyret kosthold ved diett (må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis) og slitasje på klær og sengetøy. Ekstrautgiftene må tilsvare minst grunnstønad sats 1, og kan gis etter seks satser. Det anbefales å samle kvitteringer for å dokumentere utgifter, evt. sett opp en oversikt over utgifter som sendes med søknaden. For barn med selektiv mutisme kan det være særlig aktuelt med ekstra utgifter til transport. Kravskjema finnes på NAV sine nettsider. Folketrygdloven § 6–3.
- Økt antall stønadsdager med omsorgspenger/sykt barn ordning
Alle arbeidstakere som har omsorg for et barn under 12 år, har rett på omsorgspenger inntil 10 dager pr år. Foreldre som har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn, kan få et utvidet antall dager. De kan ha rett på omsorgspenger frem til det året barnet fyller 18 år. Gifte og samboende foreldre får inntil 10 dager ekstra pr år, til sammen 20 dager hver. Foreldre som er alene med omsorgen kan få 40 dager i året med omsorgspenger. Ved samværsordning fordeles dagene etter samværsbrøken. Dagene med omsorgspenger kan brukes til å delta i møter vedr. barnet, følge til helseinstitusjon, fastlege osv. Barnet trenger ikke være sykt den dagen, men fraværet må være relatert til barnets tilstand/sykdom. Søknadsskjema og mer informasjon på NAV sine nettsider. Folketrygdloven § 9–5, 9–6.
- Omsorgsopptjening
- Utfører du pleie og omsorgsarbeid med minst 22 timer i uken for sykt eller funksjonshemmet barn over 6 år, kan du ha rett til godskriving av pensjonspoeng. Omsorgsarbeidet må ha vart i minst seks måneder av kalenderåret. Ordningen er relevant for foreldre som har redusert stilling/ikke er i arbeidslivet og har barn med stort pleie og omsorgsbehov. Mottar barnet forhøyet hjelpestønad etter sats 3 eller 4 blir omsorgspoengene godskrevet automatisk. Søknadsskjema finnes på NAV sine nettsider. Folketrygdloven 20–8 og 3–16.
Fra kommune:
- Avlastning
Personer som har særlig tyngende omsorgsarbeid for et barn med nedsatt funksjonsevne kan ha rett til avlastning. Formålet er å gi hvile, ferie og fritid. Avlastning skal tilpasses familiens behov, og kan eksempelvis være i hjemmet, hos privat avlaster eller i avlastningsbolig. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3–6.
- Støttekontakt
For å hjelpe barnet til en meningsfylt fritid og til å oppnå kontakt med andre, kan det innvilges støttekontakt. Støttekontakten kan for eksempel følge barnet til faste fritidsaktiviteter. Støttekontakten må være over 18 år og du kan selv foreslå hvem støttekontakten skal være. Dette kan være en fordel da vi alle vet at kjemien må stemme hvis det skal fungere. Støttekontakten kan være en nabo, voksne søsken, student, treneren fra sportsklubben din som har god kontakt med. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3–6.
- Ledsagerbevis
Ledsagerbevis er et kort som kan gis til personer som på grunn av nedsatt funksjonsevne trenger ledsager for å delta i samfunnet.Hver kommune har sitt eget søknadsskjema for ordningen, så du må kontakte bostedskommunen din for å få søknadsskjema. Ledsagerbevis er ikke lovpålagt, men er en frivillig ordning som kommunene kan innføre. Ordningen skal gi ledsager fri adgang til offentlige kultur- og fritidsarrangement og offentlige transportmidler der ordningen aksepteres. Målet er å gjøre deltakelse enklere, forebygge isolasjon og slik bidra til økt livskvalitet for den enkelte. Ledsagerbeviset gjelder i alle kommuner som har innført ordningen.
