Ofte stilte spørsmål
Har du også googlet selektiv mutisme på jakt etter mer kunnskap? Nedenfor har vi satt opp de mest vanlige spørsmålene som blir stilt fra våre medlemmer og andre interesserte. For å spare tid kan du søke på nøkkelord ved å bruke søkefunksjonen nedenfor til høyre.
Ta gjerne kontakt dersom det er spørsmål og svar du savner.
Om selektiv mutisme
Selektiv mutisme (SM) beskriver barn og unge som er tause i spesifikke sosiale situasjoner eller ovenfor bestemte personer, selv om de har språk og bruker språket i andre situasjoner. Barna er oftest tause i barnehagen/på skolen, mens de snakker med sin nærmeste familie hjemme. Adferden er konsekvent og vedvarer over tid. Barna har som regel normal språkutvikling og snakker der de føler seg trygge og avslappet, for eksempel i familien.
Selektiv mutisme er kan beskrives som en fobi, en type angstlidelse som ofte blir oppdaget hos barn i 3–5 års alderen, i forbindelse med overgangen til barnehage eller skole. Mange av barna med selektiv mutisme lider også av sosial angst. Internasjonalt har i underkant av én prosent av barnebefolkningen selektiv mutisme. Tilstanden har en liten overvekt hos jentebarn og barn med flerspråklig bakgrunn. Diagnosen selektiv mutisme skal alltid stilles i spesialisthelsetjenesten for barn og unges psykiske helse (BUP).
Et faresignal er at barnet prater hjemme, men er helt tause i barnehagen eller skolen. Det andre er at barnet er taust lenge. Et sjenert barn er taust i starten, men begynner så smått å prate når det føler seg trygt. Dersom barnet er fornøyd og trygt i barnehagen, men ikke klarer å si ord – da kan det være selektiv mutisme. Les mer om mistanke om selektiv mutisme her.
Selektiv mutisme forekommer hos litt under én prosent av barnebefolkningen og kan sees helt ned i 2-3 års alder. Det er ofte slik at foreldre ikke er bekymret, fordi barnet prater som vanlig hjemme. Men dersom man får signaler fra barnehagen eller skolen om at barnet er taust, da skal man søke hjelp. Tidlig innsats er helt avgjørende for å kunne komme tidlig til med hjelpetiltak.
Dessverre er det slik at mange reagerer og kjenner uro, men venter med å søke hjelp. Forskning viser at går man inn og begynner å jobbe med barn allerede i førskolealderen er sjansene store for å lykkes med behandlingen.
Det er ofte slik at foreldre ikke er bekymret, fordi barnet prater som vanlig hjemme. Men dersom man får signaler fra barnehagen eller skolen om at barnet er taust, da skal man søke hjelp. Vår innstilling er at man selvsagt skal diagnostiseres for å få riktig hjelp..
Nyere kunnskap viser at selektiv mutisme er knyttet til et underliggende problem, og kan forstås som et uttrykk for stort sosial angst. Det finnes per i dag ingen «gullstandard» for behandling, men «atferdsterapeutiske tiltak» er det som anbefales i oversiktsartikler.
– Den vanligste metoden er en form for trappetrinns-metode, hvor en «nøkkelperson» bringes inn i en situasjon der barnet og en av foreldrene snakker med hverandre i en lekpreget aktivitet. Når barnet har begynt å snakke til nøkkelpersonen, brukes samme prosedyre overfor andre personer og i andre situasjoner. Denne metoden krever godt trente veiledere, sier Beate Ørbeck ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse
– Noen enkle råd er å tenke på at du som voksen har et ansvar for at barnet skal synes kontakten med deg er morsom, positiv og noe å se frem til. Det gjør man enkleste med ikke å stille verbale krav til barnet. Unngå å forhøre barnet, noe vi voksne gjerne gjør. Vi stiller så mange spørsmål til barn, noe vi aldri ville gjort til en voksen. – Fortell historier i stedet for å spørre en hel del. Finn på aktiviteter der man ikke trenger å prate. Dersom barnet sitter og ser film når dere møtes, sett deg ved siden av og se sammen med barnet. Eller ta frem en bok og si at nå skal jeg lese for deg. Å spille bildelotto går også utmerket uten å prate. Når barnet føler at det ikke finnes noen krav, da kan det være at barnet tør å snakke. Tenk at du er barnets venn.
Her må man virkelig skille mellom å ikke ville prate og å ikke kunne. Barn med selektiv mutisme ønsker ingenting annet enn å kunne prate, men de kan ikke. Å true og presse gjør det bare enda verre. Da vil barnet føle seg mislykket og barnet vil heller ikke få den isen som du lovte barnet dersom det sa noe. Tausheten er virkelig ikke på trass eller viljestyrt. Mange av disse barna får dessuten mer angst når de virkelig ønsker å prate med noen. Vi voksne tenker kanskje ikke på det, men det stilles utrolige krav for å kunne inngå et vennskap. Det finnes jo alltid en risiko for å bli avvist.
Mange berørte av selektiv mutisme er eksperter på å google etter svar. Vi har laget en oversikt over relevante weblenker og bøker som kan være nyttige å lese.
Selektiv mutisme i familien
Erfaring har vist at barn som har vært tause lenge og ikke får hjelp, de har større problemer med å komme ut av tausheten på egen hånd. Når barn utvikler språket sitt i form av ord og grammatikk, da øver de seg også på å bruke språket i ulike situasjoner som for eksempel å håndtere konflikter. Dersom man ikke øver på dette, da blir man mer og mer hemmet i evnen til å bruke språket. Er man 11 år og ikke har trent på dette, da er man «redskapsløs» i en konflikt. Snakkingen blir veldig praktisk, de kan svare på spørsmål, men ikke delta i en diskusjon.
Tidlig innsats er helt avgjørende for å kunne komme tidlig til med hjelpetiltak.
Det er svært krevende å være foreldre til barn og unge med selektiv mutsime. Det finnes ingen fasitsvar på hva som er best å gjøre, men rådene nedenfor fungerer for mange.
- Skap trygghet og unngå press og tvang.
- Innse at det kan være en lang prosess som krever tålmodighet og optimisme.
- Oppmuntre til sosialt samspill. Inviter for eksempel andre barn hjem.
- Fokuser på det barnet er flink til for å øke selvtilliten.
- Bruk lek og humor aktivt, det kan virke avvæpnende.
- Ikke gjør et stort nummer ut av det når barnet først snakker.
- Legg inn pauser som er litt lengre enn vanlig for at barnet skal respondere på en eller annen måte, men fortsett selv å snakke dersom responsen uteblir.
- Foreldre kan hjelpe barnet i overgangssituasjoner ved å bruke lengre tid på innkjøringen i barnehage eller skole.
- Forutsigbarhet og «små skritt» demper angsten.
Diagnosen selektiv mutisme skal alltid stilles i spesialisthelsetjenesten for barn og unges psykiske helse (BUP). Fastlegen, skolelegen eller pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) kan hjelpe til med henvisning til BUP.
I noen kommuner er hjelpetilbudet til barn og unge med selektiv mutisme helt fraværende både i PPT og BUP. Vår oppfordring er da: Ikke vent og se! Det finnes ingen tydelig, selvsagt vei til hjelp. Med det blir langsomt bedre. Tidlig innsats er helt avgjørende for å kunne komme tidlig til med hjelpetiltak.
Selektiv mutisme er noe som rammer cirka 1 av 100. Likevel er det lite kunnskap om tilstanden blant de som jobber i barnehage, skole og fagfolk i hjelpeapparatet. Altfor mange får tilfeldige hjelpetiltak – om de får hjelp i det hele tatt. Vår innstilling er at man selvsagt skal diagnostiseres for å få riktig hjelp.
Det finnes ingen tydelig, selvsagt vei til hjelp. Med det blir langsomt bedre. Tidlig innsats er helt avgjørende. En rød tråd i alle former for behandling og tiltak både for barn som er i risiko for å utvikle selektiv mutisme og for dem som har utviklet problemet, er bruk av defokusert kommunikasjon.
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) omtales ofte som PP-tjenesten. PP-tjenesten skal arbeide systemrettet og hjelpe skoler med å sikre at alle barn og unge med behov for særskilt hjelp og støtte får ta del i gode utviklings- og læringsprosesser. Les mer om PPTs rolle på selektivmutisme.no/ppt.
Spesialisthelsetjenesten for barn og unges psykiske helse (BUP) er et poliklinisk spesialisthelsetilbud innenfor psykisk helsevern for barn og ungdom. De gir tilbud til barn og ungdom under 18 år, og deres familier. Poliklinisk betyr at du får timeavtaler der, men ikke er innlagt. Les mer om BUPs rolle på selektivmutisme.no/bup
Tause barn og unge misforstås ofte, også av fagfolk i hjelpeapparatet, noe som fører til at altfor mange får tilfeldige hjelpetiltak – om de får hjelp i det hele tatt. Vi har samlet gode råd og konkrete tiltak til behandling på selektivmutisme.no/stotteapparat-og-helsepersonell.
Skolevegring er når barn ikke klarer å gå på skolen på grunn av ubehag eller motvilje, og det er ofte knyttet til angst. Her får du råd om hva du som forelder bør – og ikke bør – gjøre.
Kurs og opplæring
Selektiv mutisme er noe som rammer cirka 1 av 100. Likevel er det svært lite kunnskap om tilstanden blant de som jobber i barnehage, skole og fagfolk i hjelpeapparatet. Og altfor mange får tilfeldige hjelpetiltak – om de får hjelp i det hele tatt. I Norge finnes det tydelige strukturer for barn som har dysleksi, autisme og så videre, men det mangler når det gjelder selektiv mutisme. Dette jobber Foreningen for selektiv mutisme aktivt for å gjøre noe med!
Det finnes ingen konkrete kurs der du kan lære om selektiv mutisme. Foreningen for selektiv mutisme arrangere årlig fagdag i Oslo. Denne er åpen for alle med interesse for tilstanden.
Neste fagdag er under planlegging. Følg med på selektivmutisme.no/arrangement og vår Facebook-side for nærmere informasjon.
Det er muligheter til å søke NAV om støtte til kurs/seminarer vedrørende selektiv mutisme. Kravet er da at kurset avholdes av en offentlig instans.
Tips for å søke økonomisk støtte til reise og opphold:
- Søknad bør sendes til NAV før avreise, men kan også sendes i etterkant.
- Invitasjon og/eller program bør legges ved søknad.
- Vær oppmersom på at de ulike NAV-kontorene kan tyde reglene forskjellige.
- Vanligvis dekkes det rimeligste reisemåte og overnatting. Så trekkes det en egenandel.
- Tips oss gjerne om erfaringen dere gjør med NAV-kontoret der dere bor.
Rettigheter og støtteordninger
Det er muligheter til å søke NAV om støtte til kurs/seminarer vedrørende selektiv mutisme. Kravet er da at kurset avholdes av en offentlig instans.
Økonomisk støtte til reisen:
- Søknad bør sendes til NAV før avreise. Selv har jeg også søkt etter hjemkomst og fått støtte.
- Invitasjon/program legges ved søknad.
- Vær obs på at de ulike NAV-kontorene kan tyde reglene forskjellige.
- Vanligvis dekkes det rimeligste reisemåte og overnatting. Så trekkes det en egenandel.
- Tips oss gjerne om erfaringen dere gjør med NAV-kontoret der dere bor.
En støttekontakts oppgave er å legge til rette for sosialt samvær, noe som kan være svært god trening for barn og unge med selektiv mutisme. Hver kommune har sitt eget søknadsskjema for ordningen, så du må kontakte bostedskommunen din for å få søknadsskjema. Her er en oversikt over ulike typer tjenester og stønader fra kommune og NAV som regnes som mest aktuelle for barn med selektiv mutisme.
Barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier kan ha rett på ulike typer tjenester og stønader fra kommune og NAV. Her er en oversikt over de som regnes som mest aktuelle for barn med selektiv mutisme. For informasjon om flere tjenester og stønader vises det til NAV og aktuell kommune.
Ledsagerbevis er et kort som kan gis til personer som på grunn av nedsatt funksjonsevne trenger ledsager for å delta i samfunnet. Hver kommune har sitt eget søknadsskjema for ordningen, så du må kontakte bostedskommunen din for å få søknadsskjema.
Barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier kan ha rett på ulike typer tjenester og stønader fra kommune og NAV. Her er en oversikt over de som regnes som mest aktuelle for barn med selektiv mutisme. For informasjon om flere tjenester og stønader vises det til NAV og aktuell kommune.
Barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier kan ha rett på ulike typer tjenester og stønader fra kommune og NAV. Her er en oversikt over de som regnes som mest aktuelle for barn med selektiv mutisme. For informasjon om flere tjenester og stønader vises det til NAV og aktuell kommune.
Om oppfølging i skolen
Tause barn og unge misforstås ofte, også av ansatte i barnehagen og lærere på skole. I denne artikkelen får du tips til hvordan oppdage selektiv mutisme, og vi har også konkrete råd til hvordan du kan hjelpe.
Prøv å være så forståelsesfull og omsorgsfull som mulig. I møte med barn og unge kreves ekstra ro og tålmodighet. Fageksperne anbefaler at dere bruker defokusert kommunikasjons aktivt for å redusere barnets angst i den sosiale situasjonen.
Defokusert kommunikasjon handler om å:
- Regulere kontakt og kroppsspråk ut fra barnet (se og snakke mest på det man gjør, ikke fokusere direkte på barnet)
- Legge til rette for aktiviteter med litt mindre kommunikativt meningsinnhold, som en telle-lek, sang-regle-lek og lignende.
- Opprette «dialogen» selv om barnet ikke snakker til deg verbalt
- Regulere egen reaksjon dersom barnet begynner å si noe.
Les også listen nedenfor med gode tips i møte med tause barn og unge:
- Ikke føl at det er din oppgave å få barnet til å snakke
- Ikke ta tausheten personlig. Barnet vil, men tør ikke å snakke.
- La barnet få vite at du ikke kommer til å tvinge det til å snakke.
- Jobb gradvis og tålmodig. Skap trygghet og tillit.
- Når barnet begynner å snakke er det viktig at man ikke gjør noe stort nummer ut av det.
- Unngå å se direkte og lenge på barnet i begeistring når det snakker til deg.
- Dersom du «glemmer deg» og sier noe som gjør at barnet føler seg presset, er det viktig at du tar ansvaret selv for å unngå nederlagsfølelse hos barnet. Du kan for eksempel si: «Nå gikk vi litt for fort fram. Det var dumt av meg, vi prøver dette en annen gang».
Foreningen for selektiv mutisme
Foreningen for selektiv mutisme mottar ingen økonomisk støtte fra det offentlige og er helt avhengig av frivillig arbeid og medlemskontingent for å drifte kunnskapsnettstedet selektivmutisme.no, skape møteplasser og utvikle kurs og informasjonsmateriell.
- Bli medlem i Foreningen for selektiv mutisme
- Starte en innsamling på Spleis
- Gi en valgfri sum på Vipps #507180
- Følg oss i sosiale medier: Facebook, Instagram og YouTube
Vi i Foreningen for selektiv mutisme venter på svar fra Facebook for å bli godkjent som ideell organisasjon som kan samle inn bidrag.
Les mer om våre medlemskap og medlemsfordeler på selektivmutisme.no/bli-medlem.