Sirkulært bibliotek

Ofte stilte spørsmål

Har du også googlet selektiv mutisme på jakt etter mer kunnskap? Nedenfor har vi satt opp de mest vanlige spørsmålene som blir stilt fra våre medlemmer og andre interesserte. For å spare tid kan du søke på nøkkelord ved å bruke søkefunksjonen nedenfor til høyre. 

Ta gjerne kontakt dersom det er spørsmål og svar du savner. 

Ofte stilte spørsmål

Hvordan behandles selektiv mutisme?


Selektiv mutisme er noe som rammer cirka 1 av 100. Likevel er det lite kunnskap om tilstanden blant de som jobber i barnehage, skole og fagfolk i hjelpeapparatet. Altfor mange får tilfeldige hjelpetiltak - om de får hjelp i det hele tatt. Vår innstilling er at man selvsagt skal diagnostiseres for å få riktig hjelp. Det finnes ingen tydelig, selvsagt vei til hjelp. Med det blir langsomt bedre. Tidlig innsats er helt avgjørende. En rød tråd i alle former for behandling og tiltak både for barn som er i risiko for å utvikle selektiv mutisme og for dem som har utviklet problemet, er bruk av defokusert kommunikasjon.




Hva er selektiv mutisme?


Selektiv mutisme (SM) beskriver barn og unge som er tause i spesifikke sosiale situasjoner eller ovenfor bestemte personer, selv om de har språk og bruker språket i andre situasjoner. Barna er oftest tause i barnehagen/på skolen, mens de snakker med sin nærmeste familie i hjemmet. Selektiv mutisme er relatert til sosial angst. Diagnosen selektiv mutisme skal alltid stilles i spesialisthelsetjenesten for barn og unges psykiske helse (BUP).




Hva kan lærere og ansatte i barnehagen gjøre?


Tause barn og unge misforstås ofte, også av ansatte i barnehagen og lærere på skole. I denne artikkelen får du tips til hvordan oppdage selektiv mutisme, og vi har også konkrete råd til hvordan du kan hjelpe.




Hva skal man gjøre ved mistanke at barnet ditt har selektiv mutisme?


Det er ofte slik at foreldre ikke er bekymret, fordi barnet prater som vanlig hjemme. Men dersom man får signaler fra barnehagen eller skolen om at barnet er taust, da skal man søke hjelp. Vår innstilling er at man selvsagt skal diagnostiseres for å få riktig hjelp.




Har dere oversikt over anbefalt litteratur om selektiv mutisme?


Mange berørte av selektiv mutisme er eksperter på å google etter svar. Vi har laget en oversikt over relevante weblenker og bøker som kan være nyttige å lese.




Finnes det kurs hvor jeg kan lære mer om selektiv mutisme?


Det finnes ingen konkrete kurs der du kan lære om selektiv mutisme. Foreningen for selektiv mutisme arrangere årlig fagdag i Oslo. Denne er åpen for alle med interesse for tilstanden. Neste fagdag er under planlegging. Følg med på selektivmutisme.no/ arrangement og vår Facebook-side for nærmere informasjon.




Finnes det økonomisk støtteordinger til reise og opphold i forbindelse med kurs?


Det er muligheter til å søke NAV om støtte til kurs/seminarer vedrørende selektiv mutisme. Kravet er da at kurset avholdes av en offentlig instans. Tips for å søke økonomisk støtte til reise og opphold:

  • Søknad bør sendes til NAV før avreise, men kan også sendes i etterkant.
  • Invitasjon og/eller program bør legges ved søknad.
  • Vær oppmersom på at de ulike NAV-kontorene kan tyde reglene forskjellige.
  • Vanligvis dekkes det rimeligste reisemåte og overnatting. Så trekkes det en egenandel.
  • Tips oss gjerne om erfaringen dere gjør med NAV-kontoret der dere bor.




Hvilke rettigheter og støtteordninger har familier berørte av selektiv mutisme?


Barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier kan ha rett på ulike typer tjenester og stønader fra kommune og NAV. Her er en oversikt over de som regnes som mest aktuelle for barn med selektiv mutisme. For informasjon om flere tjenester og stønader vises det til NAV og aktuell kommune.




Hva er ledsagerbevis? Og kan jeg søke på det?


Ledsagerbevis er et kort som kan gis til personer som på grunn av nedsatt funksjonsevne trenger ledsager for å delta i samfunnet. Hver kommune har sitt eget søknadsskjema for ordningen, så du må kontakte bostedskommunen din for å få søknadsskjema. Her er en oversikt over ulike typer tjenester og stønader fra kommune og NAV som regnes som mest aktuelle for barn med selektiv mutisme.




Er det noen som har erfaring med støttekontakt?


En støttekontakts oppgave er å legge til rette for sosialt samvær, noe som kan være svært god trening for barn og unge med selektiv mutisme. Hver kommune har sitt eget søknadsskjema for ordningen, så du må kontakte bostedskommunen din for å få søknadsskjema. Her er en oversikt over ulike typer tjenester og stønader fra kommune og NAV som regnes som mest aktuelle for barn med selektiv mutisme.




Hva er PPT og BUP? Og hvilke oppgaver har de?


Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) omtales ofte som PP-tjenesten. PP-tjenesten skal arbeide systemrettet og hjelpe skoler med å sikre at alle barn og unge med behov for særskilt hjelp og støtte får ta del i gode utviklings- og læringsprosesser. Les mer om PPTs rolle på selektivmutisme.no/ppt. Spesialisthelsetjenesten for barn og unges psykiske helse (BUP) er et poliklinisk spesialisthelsetilbud innenfor psykisk helsevern for barn og ungdom. De gir tilbud til barn og ungdom under 18 år, og deres familier. Poliklinisk betyr at du får timeavtaler der, men ikke er innlagt. Les mer om BUPs rolle på selektivmutisme.no/bup




Hvor kan barnet og familien få hjelp?


Diagnosen selektiv mutisme skal alltid stilles i spesialisthelsetjenesten for barn og unges psykiske helse (BUP). Fastlegen, skolelegen eller pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) kan hjelpe til med henvisning til BUP. I noen kommuner er hjelpetilbudet til barn og unge med selektiv mutisme helt fraværende både i PPT og BUP. Vår oppfordring er da: Ikke vent og se! Det finnes ingen tydelig, selvsagt vei til hjelp. Med det blir langsomt bedre. Tidlig innsats er helt avgjørende for å kunne komme tidlig til med hjelpetiltak.




Hva kan støtteapparat og helsepersonell gjøre?


Tause barn og unge misforstås ofte, også av fagfolk i hjelpeapparatet, noe som fører til at altfor mange får tilfeldige hjelpetiltak – om de får hjelp i det hele tatt. Vi har samlet gode råd og konkrete tiltak til behandling på selektivmutisme.no/stotteapparat-og-helsepersonell.




Hvorfor er det ikke mer kunnskap om selektiv mutisme?


Selektiv mutisme er noe som rammer cirka 1 av 100. Likevel er det svært lite kunnskap om tilstanden blant de som jobber i barnehage, skole og fagfolk i hjelpeapparatet. Og altfor mange får tilfeldige hjelpetiltak - om de får hjelp i det hele tatt. I Norge finnes det tydelige strukturer for barn som har dysleksi, autisme og så videre, men det mangler når det gjelder selektiv mutisme. Dette jobber Foreningen for selektiv mutisme aktivt for å gjøre noe med!




Hvor gamle er barna når man oppdager selektiv mutisme?


Selektiv mutisme forekommer hos litt under én prosent av barnebefolkningen og kan sees helt ned i 2-3 års alder.

Det er ofte slik at foreldre ikke er bekymret, fordi barnet prater som vanlig hjemme. Men dersom man får signaler fra barnehagen eller skolen om at barnet er taust, da skal man søke hjelp. Tidlig innsats er helt avgjørende for å kunne komme tidlig til med hjelpetiltak.
Dessverre er det slik at mange reagerer og kjenner uro, men venter med å søke hjelp. Forskning viser at går man inn og begynner å jobbe med barn allerede i førskolealderen er sjansene store for å lykkes med behandlingen.




Hva skal jeg gjøre dersom jeg møter et barn med selektiv mutisme?


- Noen enkle råd er å tenke på at du som voksen har et ansvar for at barnet skal synes kontakten med deg er morsom, positiv og noe å se frem til. Det gjør man enkleste med ikke å stille verbale krav til barnet. Unngå å forhøre barnet, noe vi voksne gjerne gjør. Vi stiller så mange spørsmål til barn, noe vi aldri ville gjort til en voksen.

- Fortell historier i stedet for å spørre en hel del. Finn på aktiviteter der man ikke trenger å prate. Dersom barnet sitter og ser film når dere møtes, sett deg ved siden av og se sammen med barnet. Eller ta frem en bok og si at nå skal jeg lese for deg. Å spille bildelotto går også utmerket uten å prate. Når barnet føler at det ikke finnes noen krav, da kan det være at barnet tør å snakke. Tenk at du er barnets venn.




Skal man forsøke å presse tause barn og unge til å prate?


Her må man virkelig skille mellom å ikke ville prate og å ikke kunne. Barn med selektiv mutisme ønsker ingenting annet enn å kunne prate, men de kan ikke. Å true og presse gjør det bare enda verre. Da vil barnet føle seg mislykket og barnet vil heller ikke få den isen som du lovte barnet dersom det sa noe.

Tausheten er virkelig ikke på trass eller viljestyrt. Mange av disse barna får dessuten mer angst når de virkelig ønsker å prate med noen. Vi voksne tenker kanskje ikke på det, men det stilles utrolige krav for å kunne inngå et vennskap. Det finnes jo alltid en risiko for å bli avvist.




Hvordan vet man at det er selektiv mutisme et barn har, og ikke sjenanse?


Et faresignal er at barnet prater hjemme, men er helt tause i barnehagen eller skolen. Det andre er at barnet er taust lenge. Et sjenert barn er taust i starten, men begynner så smått å prate når det føler seg trygt. Dersom barnet er fornøyd og trygt i barnehagen, men ikke klarer å si ord – da kan det være selektiv mutisme.




Hvordan ser fremtiden ut for barn med selektiv mutisme?


Erfaring har vist at barn som har vært tause lenge og ikke får hjelp, de har større problemer med å komme ut av tausheten på egen hånd. Når barn utvikler språket sitt i form av ord og grammatikk, da øver de seg også på å bruke språket i ulike situasjoner som for eksempel å håndtere konflikter. Dersom man ikke øver på dette, da blir man mer og mer hemmet i evnen til å bruke språket. Er man 11 år og ikke har trent på dette, da er man "redskapsløs" i en konflikt. Snakkingen blir veldig praktisk, de kan svare på spørsmål, men ikke delta i en diskusjon. Tidlig innsats er helt avgjørende for å kunne komme tidlig til med hjelpetiltak.




Hvordan kan jeg støtte arbeidet til Foreningen for selektiv mutisme?


Foreningens visjon er at ingen berørte av selektiv mutisme skal føle seg alene. Vi baserer vår drift på frivillig arbeid og medlemskontingent. Vi søker også midler fra diverse støtteordninger. Med andre ord kan DU hjelpe oss med å få større økonomisk støtte ved å betale ditt medlemskap. Les mer om våre medlemsskap og medlemsfordeler på selektivmutisme.no/bli-medlem.




Jeg er utslitt. Har vi krav på avlastning?


Barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier kan ha rett på ulike typer tjenester og stønader fra kommune og NAV. Her er en oversikt over de som regnes som mest aktuelle for barn med selektiv mutisme. For informasjon om flere tjenester og stønader vises det til NAV og aktuell kommune.




Jeg strever med å få barnet mitt på skolen. Hva skal jeg gjøre?


Skolevegring er når barn ikke klarer å gå på skolen på grunn av ubehag eller motvilje, og det er ofte knyttet til angst. Her får du råd om hva du som forelder bør – og ikke bør – gjøre.




Kan jeg søke om grunnstøtte eller hjelpestøtte fra NAV?


Barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier kan ha rett på ulike typer tjenester og stønader fra kommune og NAV. Her er en oversikt over de som regnes som mest aktuelle for barn med selektiv mutisme. For informasjon om flere tjenester og stønader vises det til NAV og aktuell kommune.





AKTUELT

KONTAKTINFORMASJON

 

Foreningen for selektiv mutisme

Styreleder Anne Klepsland Simonsen

Sødal Terrasse 13c, 4630 Kristiansand, Norge

 

E-post: selektivmutismenorge@gmail.com

 

Org.nr: 890 986 382 

Bankkonto: 1503 10 71159

VIPPS: 507180

  • Facebook Basic Black
  • Black Google+ Icon
  • Black Instagram Icon

Selektivmutisme.no kan ikke på noen måte gjøres ansvarlig for innholdet på eksterne nettsteder som er linket på eller til selektivmutisme.no sine nettsider. 

© 2019 Foreningen for selektiv mutisme