Mistanke om selektiv mutisme?
Det er ofte slik at foreldre ikke er bekymret, fordi barnet prater som vanlig hjemme. Et faresignal er at barnet prater hjemme, men er helt tause i barnehagen eller skolen. Det andre er at barnet er taust lenge. Et sjenert barn er taust i starten, men begynner så smått å prate når det føler seg trygt.
Dersom barnet er fornøyd og trygt i barnehagen, men ikke klarer å si ord – da kan det være selektiv mutisme.
Tegn på selektiv mutisme hos barn
Det er stor variasjon i hvordan barn og unge med selektiv mutisme kommuniserer og samhandler med andre.
- Mange er helt tause og har et monotont ansiktsuttrykk. De viker unna for øyekontakt, svarer ikke på spørsmål og tar heller ikke initiativ til å snakke eller kommunisere på andre måter. De fryser helt til dersom noen henvender seg til dem fordi de blir redde for at det forventes at de skal svare tilbake, noe de ikke klarer.
- Andre kan være mer kommunikative og bruker varierte former for ikke-språklig kommunikasjon for å formidle behov eller for å svare på spørsmål (f.eks. rister på hodet eller nikker, viser/peker).
- Noen kan snakke i samspill med utvalgte jevnaldrende for eksempel ute i barnehagen/skolegården, men når en voksen kommer, stivner de helt til og blir tause.
- En del barn snakker heller ikke med foreldrene sine når andre er i nærheten, noe som er sårt og vanskelig for foreldrene. Denne variasjonen i kommunikasjonsmønster fører ofte til at det oppstår spekulasjoner og misforståelser om årsaker, noe som er uheldig og kan sperre for et nødvendig og godt samarbeid mellom barnehager/skoler og foreldre.
Uavhengig av hvilke tegn du ser, er vår anbefaling at man ikke skal vente og se. Tidlig innsats er helt avgjørende for å kunne komme tidlig til med hjelpetiltak.
Risikotegn på selektiv mutisme i barnehage/skole
- Barn med et tilbaketrukket temperament og barn som er sterkt sjenerte eller engstelige og som snakker lite og ugjerne. Følg også med på barn som ikke deltar i sosiale aktiviteter samt tospråklige barn med denne atferden. De kan være i risiko for å utvikle selektiv mutisme.
- Tospråklige barn og ungdom som er tause. «Han kan jo ikke norsk ennå» … er en vanlig kommentar fra lærerne når vi møter tospråklige elever som ikke snakker. Noen ganger kan det være riktig, men som regel viser det seg at barnet eller den unge har plager med angst og er hemmet på den måten at de heller ikke våger å snakke i situasjoner der de bruker morsmålet.
- Utløsende faktorer kan være overganger som barnehagestart, bytte av avdeling i barnehagen, skolestart, hyppig utskiftning av personal, sinte voksne eller å bli stilt overfor for store forventninger både fysisk og språklig.
Denne teksten er skrevet med utgangspunkt i Utdanningsnytts artikkel: Slik oppdager du selektiv mutisme, og noen råd til hvordan du kan hjelpe av Kathe Lundahl.
