Hva er selektiv mutisme?

Som dere vet, er det noen som har flyskrekk, og andre er livredde for edderkopper. Vel, det er litt på samme måte for meg når jeg må snakke. Jeg har en slags fobi mot å snakke. Det føles som om jeg har en lyskaster rettet mot meg. Derfor prøver jeg å unngå situasjoner hvor jeg må snakke.

Utdrag fra boken: Hva kan jeg fortelle deg om selektiv mutisme? av Maggie Johnson og Alison Wintgens

Fakta om selektiv mutisme

Snakker hjemme, tause ute

Barn og unge med selektiv mutisme er konsekvent tause i enkelte sosiale situasjoner eller overfor bestemte personer, til tross for at de kan snakke. De fleste med selektiv mutisme snakker fritt hjemme, men er tause i barnehagen eller på skolen.

Noen kommuniserer litt, andre ikke

Noen er sosialt aktive og bruker for eksempel ansiktsuttrykk eller håndbevegelser for å kommunisere. Andre er mer tilbaketrukket og kommuniserer ikke i det hele tatt. Enkelte barn med selektiv mutisme kan også være litt umodne for alderen og streve med læring i skolen.

én prosent har selektiv mutisme

Vi finner selektiv mutisme hos litt under 1 prosent av barnebefolkningen, helt ned til 2-3 års alderen. Foreldrene beskriver ofte at barnet alltid har vært sjenert i sosiale situasjoner, men at tausheten begynte i barnehagen eller på skolen. 

Litt vanligere hos jenter

Det er litt flere jenter enn gutter som utvikler selektiv mutisme. Tilstanden opptrer også litt hyppigere hos barn og unge med to- eller flerspråklig bakgrunn. Tausheten i bestemte situasjoner er ikke noe disse barna velger selv. De vil gjerne begynne å snakke, men får det ikke til. 

Et uttrykk for fobi mot å snakke

Selektiv mutisme forstås av mange som et uttrykk for stor grad av sosial angst eller fobi mot å snakke hos barnet eller den unge. For noen kan tilstanden også kobles til ulike grader av utviklingsforsinkelser eller –forstyrrelser.