Gutt sitter på en stol

Foreldre og omsorgspersoner

Selektiv mutisme er noe som rammer cirka 1 av 100. Likevel er det lite kunnskap om tilstanden i barnehage, skole og fagfolk i hjelpeapparatet. Å vise forståelse og omsorg er den viktigste oppgaven til foreldre og omsorgspersoner. 

 

Hvordan vet man at det er selektiv mutisme et barn har, og ikke sjenanse?

Et faresignal er at barnet prater hjemme, men er helt taust i barnehagen eller skolen. Det andre er at barnet er taust lenge. Et sjenert barn er taust i starten, men begynner så smått å prate når det føler seg trygt. Dersom barnet/ungdommen er fornøyd og trygt i barnehagen/skolen, men ikke klarer å si ord – da kan det være selektiv mutisme. Har du mistanke om at barnet ditt har selektiv mutisme, les mer om tegn og risikotegn her

Hvor gamle er barna når man oppdager selektiv mutisme?

Selektiv mutisme forekommer hos litt under én prosent av barnebefolkningen og kan sees helt ned i 2-3 års alder.  Det er ofte slik at foreldre ikke er bekymret, fordi barnet prater som vanlig hjemme. Men dersom man får signaler fra barnehagen eller skolen om at barnet er taust, da skal man søke hjelp. Tidlig innsats er helt avgjørende for å kunne komme tidlig til med hjelpetiltak.

Gode råd til familier som er berørte av selektiv mutisme: 

  • Ha aktiviteter utenfor hjemmet i helgene. Dra på lekeplasser, kafé, bibliotek og steder der andre barn og unge er. 

  • I samtale med andre er det lurt å legg inn pauser som er litt lengre enn vanlig for at barnet skal respondere på en eller annen måte. Vent i 5 sekunder. Dersom responsen uteblir så fortsetter du selv å snakke.

  • Vær kreativ i kommunikasjonen. La barnet få si ha det ved å gi en high-five, ta i bruk Facetime/Snapchat/Messenger for å stimulere til prat og inviter gjerne andre barn med hjem.

  • Ikke gjør et stort nummer ut av det når barnet først snakker.

  • Sett av lengre tid i overgangssituasjoner. 3 dager er svært sjelden nok tid på innkjøringen i barnehage eller skole. 

Les også: Strever du du med å få barnet ditt på skolen? Skolevegring rammer en del unge med selektiv mutisme. Her får du råd om hva du som forelder bør – og ikke bør – gjøre.​

Hvor kan barnet og vi som familie få hjelp?

Dessverre er det slik at mange reagerer og kjenner uro, men venter med å søke hjelp. Forskning viser at går man inn og begynner å jobbe med barn allerede i førskolealderen er sjansene store for å lykkes med behandlingenDiagnosen selektiv mutisme skal alltid stilles i spesialisthelsetjenesten for barn og unges psykiske helse (BUP). Fastlegen, skolelegen eller PP-tjenesten (PPT) kan hjelpe til med henvisning til BUP.

Hvordan behandles selektiv mutisme?

Per i dag finnes det ingen «gullstandard» for behandling av tause barn og unge. En rød tråd i alle former for behandling og tiltak  både for barn som er i risiko for å utvikle selektiv mutisme og for dem som har utviklet problemet, er bruk av defokusert kommunikasjon.

Vit at du og din familie er ikke alene

Foreningen for selektiv mutisme har som visjon at "ingen berørte av selektiv mutisme skal føle seg alene" og vårt mål er å 

  • spre kunnskap om selektiv mutisme

  • påvirke myndighetene

  • drive likepersonsarbeid

  • drive og organisere forum, treff og kurs

 

Det finnes en lukket Facebook-gruppe hvor du kan dele erfaringer og søke råd fra andre. For å få tilgang til gruppen må du være registrert medlem i Foreningen for selektiv mutisme

Kilder: Utdanningsnytt.no, Heidi Omdal: Når barnet unngår å snakke, Universitetsforlaget og PP-Tjenestens Materiellservice: Veileder i arbeidet med selektiv mutisme hos barn og unge.

AKTUELT

  • Facebook Basic Black
  • Black Google+ Icon
  • Black Instagram Icon

KONTAKTINFORMASJON

 

Foreningen for selektiv mutisme

Styreleder Anne Klepsland Simonsen

Sødal Terrasse 13c, 4630 Kristiansand, Norge

 

E-post: selektivmutismenorge@gmail.com

 

Org.nr: 890 986 382 

Bankkonto: 1503 10 71159

VIPPS: 507180

Selektivmutisme.no kan ikke på noen måte gjøres ansvarlig for innholdet på eksterne nettsteder som er linket på eller til selektivmutisme.no sine nettsider. 

© 2019 Foreningen for selektiv mutisme