Diagnostisering

​Det er ofte slik at foreldre ikke er bekymret, fordi barnet prater som vanlig hjemme. Men dersom man får signaler fra barnehagen eller skolen om at barnet er taust, da skal man søke hjelp. Vår innstilling er at man selvsagt skal diagnostiseres for å få riktig hjelp. 

​

Diagnosen selektiv mutisme skal alltid stilles i spesialisthelsetjenesten for barn og unges psykiske helse (BUP). Fastlegen, skolelegen eller pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) kan hjelpe til med henvisning til BUP. Ansatte både i PPT og BUP kan veilede foreldre og komme til barnehagen eller skolen både for å gi råd og veiledning til personalet og for å følge opp det enkelte barn eller ungdom. 

​

I noen kommuner er hjelpetilbudet til barn og unge med selektiv mutisme helt fraværende både i PPT og BUP. Vår oppfordring er da: Ikke vent og se! Det finnes ingen tydelig, selvsagt vei til hjelp. Med det blir langsomt bedre. Tidlig innsats er helt avgjørende for å kunne komme tidlig til med hjelpetiltak.

​

Foreningen for selektiv mutisme jobber aktivt for å øke kunnskapen om selektiv mutisme. 

​