Slik kan du som jobber i barnehage og skole hjelpe tause barn
Tause barn og unge misforstås ofte, også av ansatte i barnehage og lærere på skole.
«Vi kan ikke hjelpe henne når hun nekter å snakke med oss».
«Hun kan hvis hun vil»
«Om vi bare presser litt hver dag, må han jo si noe til slutt»
Disse utsagnene er hentet fra pedagoger i barnehager og skoler med ansvar for barn med selektiv mutisme. Utsagnene er ikke ondsinnede, men illustrerer godt hvor lite kunnskap det er om denne tilstanden. Barn og unge med selektiv mutisme VIL snakke, men de klarer det ikke. De forstår ikke selv hvorfor ordene ikke kommer ut og de vet heller ikke hvordan de skal løse det når tausheten først har satt seg.
Som ansatt i barnehage eller skole er følgende viktig:
- Snakk med foreldrene: Det er ofte slik at foreldre ikke er bekymret, fordi barnet prater som vanlig hjemme. Et faresignal er at barnet prater hjemme, men er helt taust i barnehagen eller skolen. Det andre er at barnet er taust lenge. Et sjenert barn er taust i starten, men begynner så smått å prate når det føler seg trygt. Dersom barnet er fornøyd og trygt i barnehagen, men ikke klarer å si ord – da kan det være selektiv mutisme.
- Ikke vent og se!: Det er stor variasjon i hvordan barn og unge med selektiv mutisme kommuniserer og samhandler med andre. Dersom du mistenker at et barn kan ha selektiv mutisme er det viktig å snakke med foreldrene om dette. Les mer om tegn og risikotegn på selektiv mutisme. Tidlig innsats er helt avgjørende for å kunne komme tidlig til med hjelpetiltak.
Hvordan skal jeg som ansatt i barnehage/skole møte et barn med selektiv mutisme?
Noen enkle råd er å tenke på at du som voksen har et ansvar for at barnet skal synes kontakten med deg er morsom, positiv og noe å se frem til. Det gjør man enkleste med ikke å stille verbale krav til barnet. Unngå å forhøre barnet, noe vi voksne gjerne gjør. Vi stiller så mange spørsmål til barn, noe vi aldri ville gjort til en voksen.
- Fortell historier i stedet for å spørre en hel del.
- Finn på aktiviteter der man ikke trenger å prate. Sett deg ved siden av barnet og still åpne, undrende spørsmål.
- Ta frem en bok og si at nå skal jeg lese for deg. Å spille spill går også utmerket uten å prate.
– «Humor virker alltid avslappende. Vi har erfart at mange av de aller yngste barna faktisk kan glemme seg og «bryte lydmuren» spontant nettopp i situasjoner hvor man tuller og tøyser i en lek eller aktivitet.»
Les og del erfaringer med andre som jobber i skole og barnehage i vår Facebook-gruppe: Selektiv mutisme i barnehage og skole: Her får ansatte tips & råd.
Ta også gjerne med deg følgende råd på veien:
- Ikke føl at det er din oppgave å få barnet til å snakke. Og ikke ta tausheten personlig. Barnet vil, men tør ikke å snakke.
- La barnet få vite at du ikke kommer til å tvinge det til å snakke. Jobb gradvis og tålmodig. Skap trygghet og tillit.
- Når barnet begynner å snakke er det viktig at man ikke gjør noe stort nummer ut av det. Unngå å se direkte og lenge på barnet i begeistring når det snakker til deg.
- Dersom du «glemmer deg» og sier noe som gjør at barnet føler seg presset, er det viktig at du tar ansvaret selv for å unngå nederlagsfølelse hos barnet. Du kan for eksempel si: «Nå gikk vi litt for fort fram. Det var dumt av meg, vi prøver dette en annen gang».
Kilder: Utdanningsnytt.no, Heidi Omdal: Når barnet unngår å snakke, Universitetsforlaget og PP-Tjenestens Materiellservice: Veileder i arbeidet med selektiv mutisme hos barn og unge.
