Å støtte tause barn i fritidsaktiviteter: En guide for trenere og fritidsledere

Fritidsaktiviteter spiller en kritisk rolle i utviklingen og velværet til barn, spesielt for de med selektiv mutisme, ettersom disse aktivitetene ofte tilbyr alternative arenaer for mestring og sosial integrasjon. For barn som kjemper med denne formen for angst, kan fritidsaktiviteter og sport være både en utfordring og en mulighet. Her er noen nøkkeltips for trenere og fritidsledere om hvordan man best kan støtte disse barna:

1. Husk at selektiv mutisme er en type angst og tausheten er ufrivillig. Ikke ta det personlig.
2. Prat som vanlig, men unngå gjerne å stille spørsmål til barnet med selektiv mutisme.
3. Reager hvis du hører et annet barn kommentere tausheten eller stiller gjentatte spørsmål. Si: Jo, Siri kan snakke, men hun bestemmer selv hvor og når.
4. Rutiner gir trygghet. Ha tydelige regler og rutiner som alle barn kjenner til. La gjerne barnet ha sin faste plass i garderoben, på samlinger, på banen osv.
5. Barn med selektiv mutisme spør ikke selv når de lurer på noe, så vær tydelig med instruksjoner. Vær tydelig på hva som skal gjøres, med hvem og hvor lenge.
6. Du som trener eller fritidsleder bør være den som deler inn i par eller grupper. Behovene til høylytte barn kan ellers være de eneste som blir dekket.
7. Gi direkte og positive tilbakemeldinger flere ganger på hver trening. Men ikke gi særbehandling til det tause barnet.
8. Selektiv mutisme må ikke forveksles som sjenanse. Det er en underliggende engstelse som gjør det vanskelig å snakke. Husk at barn som er stille eller ikke rekker opp handa likevel kan ha lyst til å stå i mål eller vise frem sine nye dansetrinn. Forsøk om mulig å gi alle sjansen.
9. Du er som leder/trener verdifull og kan bety mye for barnets selvfølelse og utvikling.
10. Ha åpen dialog med barnets foresatte. Bli enige om hvordan du kan kommunisere best med barnet på trening, for eksempel gester, tegn eller notisbok.
11. Hold kontakt med barnets foresatte. De kan gi deg informasjon, hjelpe deg å forstå og om mulig være til stede på treningen som en ekstra støtte for barnet.

Som trener eller fritidsleder har du en unik mulighet til å gjøre en betydelig forskjell i livet til barn med selektiv mutisme. Ved å tilrettelegge for et inkluderende og støttende miljø, kan du bidra til barnets sosiale og fysiske utvikling. Husk, målet er ikke bare å integrere barnet i aktiviteter, men også å styrke deres selvtillit og følelse av tilhørighet.