Å Forstå og Støtte Barn Med Selektiv Mutisme: Innsikter Fra Kathe Lundahl

I en episode av podcasten Foreldrerådet, belyses et tema som mange finner mystisk og utfordrende: selektiv mutisme. Kathe Lundahl, en pedagogisk-psykologisk rådgiver ved Oslo PPT, deler sine verdifulle innsikter og gir råd til foreldre og omsorgspersoner om hvordan de kan støtte barn som lever med denne tilstanden.

Selektiv mutisme er ikke bare sjenanse eller en vilje til å være stille; det er en kompleks angstlidelse som hindrer barnet i å snakke i spesifikke sosiale situasjoner. Dette kan være dypt frustrerende og forvirrende for både barnet og de rundt dem. Men forståelse og tålmodighet kan utgjøre all verden.

Kjenne Tegnene

Lundahl påpeker at selektiv mutisme ofte utvikler seg i forbindelse med store overganger, som skole- eller barnehagestart. Barnet, som kanskje har vært verbalt aktivt hjemme, blir plutselig stille i nye eller pressede situasjoner. Dette er ikke en villet handling, men et tegn på dyptgående angst.

Sårbarhet og Genetikk

Barn med selektiv mutisme har ofte et sårbart temperament og kan være mer predisponert genetisk for å utvikle tilstanden. Det er viktig å skille mellom selektiv mutisme og andre former for taushet, som total mutisme eller sjenanse. Barn med selektiv mutisme kan og vil snakke, men deres angst hindrer dem i visse situasjoner.

Et Uttrykk for Angst

Selektiv mutisme er nært knyttet til sosial angst, og tidlig intervensjon er kritisk for å forhindre ytterligere angstutvikling. Å forstå at et barns stillhet ikke er uvilje eller frekkhet, men en manifestasjon av angst, er et viktig skritt i å støtte dem.

Tilnærming og Støtte

Lundahl understreker betydningen av å ikke presse eller konfrontere barnet til å snakke. I stedet foreslår hun å bruke humor, stille åpne spørsmål, og fortsette samtalen selv om barnet ikke svarer, for å skape et trygt og åpent kommunikasjonsmiljø. Det er også viktig å informere andre voksne i barnets liv om deres utfordringer, slik at de kan tilpasse sin tilnærming.

Ikke Isoler Barnet

En felles feil er å svare for barnet eller isolere dem fra sosiale situasjoner for å beskytte dem. Dette kan imidlertid være skadelig og hindre barnets sosiale utvikling. Å finne måter for barnet å delta på, uten å presse dem til verbal kommunikasjon, kan oppmuntre til gradvis fremgang.

Søk Hjelp

For foreldre som gjenkjenner disse tegnene hos sitt barn, er det avgjørende å søke profesjonell hjelp. En henvisning til BUP eller PPT kan sette i gang prosessen med å forstå barnets behov og finne strategier for å støtte dem.

Avsluttende Tanker

Lundahls råd tilbyr et lys av håp og forståelse for familier som navigerer i selektiv mutismes utfordrende farvann. Ved å anerkjenne tilstanden som en angstlidelse og tilnærme seg med empati, tålmodighet, og riktig støtte, kan barn med selektiv mutisme finne veien tilbake til verbal kommunikasjon. Hver liten seier på denne reisen bør feires, og med tid og støtte, er det håp om at barnet kan overvinne sin angst og snakke fritt i alle situasjoner.

Til slutt, husk at du ikke er alene. Det finnes ressurser og fagfolk som kan hjelpe, og ved å stikke hodene sammen, kan vi alle bidra til en mer forståelsesfull og støttende verden for barn med selektiv mutisme.